— I 1999 hadde vi mellom 13.000 og 14.000 tvangsinnleggelser. Dette er et høyt tall og vi bør prøve å få tvangsinnleggelsene ned, sier Høyer til NTB. Torsdag holder han åpningsforedraget "Hva er tvang?" på en Oslo-konferanse om tvangsbruk i psykiatrien.

Høyer mener personalet bør bruke mer tid på å inkludere pasienten i selve innleggelsesprosessen.

— Det som i særlig grad bestemmer pasientenes opplevelse av tvang, er i hvor stor grad de får komme til orde og har innflytelse på avgjørelsesprosessen. Her kan det gjøres betydelig mer i Norge for å få pasientene med, mener Høyer.

Når dette er sagt, må det også sies at noe av tvangsøkningen skyldes at de psykiatriske institusjonene er blitt flinkere til å rapportere om tvangsinnleggelser, men en reell økning har det vært i alle tilfelle, ifølge Høyer.

Tenke annerledes

Han mener man med enkle midler kan redusere tvangsinnleggelsene betydelig.

Ved en rekke psykiatriske institusjoner over hele landet ble det gjennomført et prosjekt der personalet ble fikk som mål å redusere tvangsbruk. Dette var en positiv erfaring og fikk folk til å tenke annerledes.

Norge ligger internasjonalt sett høyt når det gjelder tvangsinnleggelser, men samtidig er det flere pasienter i Norge som mener at de er frivillig innlagt, selv om de formelt er tvangsinnlagt.

— Dette viser at tvangen brukes opportunistisk, noe som er litt spesielt for Norge, påpeker Høyer.

Kanskje henger det sammen med at vi, trolig som det eneste europeiske land, har en bestemmelse i vår lovgivning om at pasienter som er frivillig innlagt ikke kan tvangstilbakeholdes i psykiatriske institusjoner. I andre land har institusjonen anledning til å holde pasienter tilbake selv om de er frivillig innlagt.

Høyer mener dette er en stor styrke ved den norske loven om psykisk helsevern og synes man bør holde fast på dette prinsippet.

Ingen endring

Nestleder i Mental Helse Norge Erling Jahn ser heller ingen tegn til positiv endring i tvangsbruk ved norske psykiatriske institusjoner. Fem år etter Stortingsmeldingen om større åpenhet innenfor psykisk helsevern så dagens lys, er situasjonen stort sett uendret.

— Visst har det vært prosjekter der man har som mål å redusere tvangsbruk, men innenfor den naturlige behandling er det ingen vesentlig endring. Det gjelder også for tvangstiltak i selve behandlingssituasjonen, sier Jahn.

Han er lettere skremt når han ser på deltakerlisten til konferansen, der 95 prosent av deltakerne arbeider innenfor det psykiske helsevernet.

— Denne høringen er preget av en overrepresentasjon av fagfolk. Pasient- og pårørendegruppen er minimalt representert. Jeg anklager ikke arrangøren for det, men med en deltakerpris på 3.000 kroner er det svært begrenset hvor mange brukere som har anledning til å være til stede, sier han.

Selv om nedbyggingen av psykiatriske sengeplasser har vært betydelig de siste årene, og selv om flere behandles poliklinisk, er det ikke kommet alternativer utenfor institusjon som ivaretar en større gruppe psykiatriske pasienter. Følgen er at man ofte må gå til tvangsinnleggelser for i det hele tatt å få plass på en institusjon, sier Jahn.

(NTB)