ERLEND SANDE erlend.sande@bt.no Bergens Tidende bad fylkesveterinær i Hordaland, Vigleik Skeie, om å forklare hvorfor så dramatiske midler tas i bruk for å bekjempe en sykdom som er ufarlig for mennesker og ikke nødvendigvis dødelig for dyrene som blir smittet.— Enkelte sier at munn- og klovsyke er en mild sykdom, en form for dyreinfluensa som sterke dyr overlever?- De fleste overlever, men det er flere prosents dødelighet og på ingen måte en mild sykdom. Alle smittede dyr blir syke, de får høy feber og gjennomgår store lidelser. Sykdommen går også ut over produksjonen av melk, sier Skeie.- Er det farlig å spise kjøttet?- Nei, det er det ikke. I motsetning til kugalskap er dette en dyresykdom som er ufarlig for mennesker.- Hvorfor destruerer man kjøtt fra smittede besetninger, da?- Det er for å hindre smitten i å bre seg med mennesker som smittebærere. Når munn- og klovsyke kan smitte med vind over den engelske kanal, kan man tenke seg hvor lett det smitter.- Men kan dette rettferdiggjøre at man tar livet av og brenner opp hele besetninger av dyr?- Ja, det er enorme verdier som står på spill. Da Storbritannia hadde et utbrudd av munn- og klovsyke i 1968 slaktet man 450.000 dyr og brukte 2 milliarder kroner. Pengene var innspart på få år, i forhold til hva det ville ha kostet i vaksine og tapt produksjon. Så sant man har mulighet til å stanse sykdommen, er det eneste fornuftige å slå i hjel og brenne opp, sier fylkesveterinæren.- I land utenfor Europa er munn- og klovsyke en relativt vanlig dyresykdom. Hvordan kan de leve med sykdommen?- En del vaksinerer, mens andre må akseptere at dyr blir syke og dør. Munn- og klovsyke er ikke så farlig at den utrydder populasjonen.- Kunne ikke vi også vaksinere mot sykdommen?- Nei, det er ikke politikken i Europa. Da ville vi skjule smitten, og dermed risikere massiv spredning med store tap og lidelser.