I Hordaland er halvparten av sukkertaren forsvunnet. Livsgrunnlaget for torsk og andre fiskearter er alvorlig truet.

Går det lengre tid mellom hver gang du får torsk på kroken? Synes du det er blitt flere ekle algetepper der det før var frodig tareskog?

I så fall har du observert det samme som forskere. Sukkertaren som både gir mat og husly for fisk, yngel og krepsdyr forsvinner i skremmende tempo.

Halvparten av sukkertaren i Hordaland er utryddet. Ved noen målestasjoner i Raunefjorden og Fensfjorden er 75 prosent borte sammenliknet med målinger på 1980— og 1990-tallet. Langs Skagerrak er det anslått at hele 90 prosent av tarearten er borte, konkluderer Statens forurensningstilsyn (SFT) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

Spiskammer

Bestandsreduksjonen er nå så stor at den velkjente sukkertaren er havnet på rødlisten som en nær truet art.

— Utryddelse av tareskogen kan sammenliknes med om skogen på land blir borte. Da forsvinner mye av plante- og dyrelivet som lever i skogen. Når sukkertareskogen i sjøen går dukken, mister mange arter spiskammer og skjulested. Det har betydning både for rekrutteringen av bestander som torsk, sei og lyr fordi yngel og småfisk søker skjul i tareskogene. Det har også effekter oppover i næringskjeden fordi mengden av fødeorganismer også går tilbake, sier NIVA-forsker Frithjof Moy.

Forringelse av kystmiljøet er altså dårlig nytt både for yrkesfiskere og fritidsfiskere.

Moy nøler ikke med å kalle situasjonen dramatisk. Han har selv deltatt i feltundersøkelser flere steder både i Sunnhordland og Nordhordland der mengden av sukkertare nå er sterkt redusert.

Varmere vann og utslipp

Hva er så koblingen mellom Norges brutte løfter om kutt i nitrogenutslipp og sukkertarens kollaps?

En av hovedårsakene til at sukkertaren forsvinner er såkalt overgjødsling av sjøen. Når tilførselen av næringssalter som fosfor og nitrogen blir for stor, øker veksten av hurtigvoksende og trådformede algearter som i sin tur danner organisk bunnslam. Dette ødelegger vekstforholdene for sukkertaren, slik også tilsig av partikler fra land og langtransporterte utslipp gjør.

— Sammen med høyere sjøtemperaturer og våtere vintrer, har dette fått et allerede belastet økosystem til å kollapse, konkluderer SFT.

Bryter løfte

Miljøvernministerne fra de åtte Nordsjølandene ble i 1987 enige om å kutte de menneskeskapte nitrogenutslippene i belastede områder med femti prosent innen 1995, sammenliknet med 1985-nivå.

Verken Norge eller de andre kystnasjonene i Nordsjø-samarbeidet klarte å oppfylle forpliktelsen.

Deretter ble ministerne enige om å skyve det samme nitrogenmålet frem til utgangen av 2005. Det endte med fiasko også denne gang. De endelige norske tallene blir offentliggjort om kort tid, men Bergens Tidende vet at utslippene har flatet ut omtrent på 2004-nivå. I rene tall betyr det at Norge bare maktet i overkant av førti prosent av målsettingen som ministerne ble enige om for snart tjue år siden. Denne målsettingen gjelder strekningen svenskegrensen til Lindesnes.

Oppdrett bidrar

Gjennom OSPAR-konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren er Norge også forpliktet til å eliminere hele overgjødslingsproblemet i alle våre kyst- og havområder innen 2010. Det skal holde hardt. De menneskeskapte tilførslene av nitrogen til hele norskekysten, fra Nordsjøen og nordover, har økt kraftig de siste årene (se grafikk).

Langs kysten fra Rogaland og nordover har veksten i havbruksnæringen bidratt sterkt til økningen. Fiskeoppdrett er nå den største utslippskilden fra Lindesnes til russergrensen. Bedre fôringsrutiner har gitt reduserte utslipp per kilo produsert fisk, men det oppveies, og vel så det, av den sterke veksten i totalproduksjonen.

— Jeg vil ikke henge ut noen bestemte syndere. På nyåret skal vi undersøke nærmere hvilke sammenhenger det er mellom utslippskilder og sukkertaredøden, som er et symptom på at kystøkosystemet er i ubalanse, sier NIVA-forsker Frithjof Moy.

På miljømyndighetenes nettsted miljostatus.no heter det at et oppdrettsanlegg med produksjon på 780 tonn fisk har like høye utslipp som en by eller tettsted med opptil 11.700 innbyggere.

Ubalanse

Norge har klart utslippsmålet når det gjelder fosfor, et annet av næringsstoffene som bidrar til overgjødsling. Bygging av kommunale kloakkrenseanlegg er en av hovedforklaringene. Disse renser nesten alt fosforet, men bare under halvparten av nitrogenet som tilføres anleggene.

Ifølge OSPAR gir økt nitrogen i forhold til fosfor økt risiko for oppblomstring av skadelige alger.

— Et skjevt forhold mellom næringssalter og mikrostoffer kan føre til ubalansert produksjon, oppblomstring av uønskede alger og økende overgjødsling. Arbeidet med å følge tilstandsutviklingen og finne årsakssammenhenger til tapet av sukkertare pågår fortsatt for fullt, sier Moy.

Fyksesund.