De siste fem årene har forsikringsselskapene registrert 920 skader ved bruk av snøscooter. I 2014 var tallet 206 — en økning fra 132 ulykker i 2009.

— Vi vet at risikoen for å havne i en ulykke når du ferdes med snøscooter er betydelig mye høyere enn når du ferdes med bil. I tillegg skjer ofte ulykkene utenfor vei, og det er lengre til kvalifisert hjelp, sier Erlend Aarsæther, leder for redningstjenesten i Norsk Folkehjelp.

Trygg ferdsel på snøscooter krever både gode holdninger, solide ferdigheter og riktig sikkerhetsutstyr, understreker han.

— Vi skal gjøre vårt for at utfallet blir så godt som mulig hvis ulykkene skjer, men det er snøscooterførerne selv som må ta ansvar hvis vi skal få færre ulykker, sier Aarsæther.

Får støtte

Norsk Folkehjelp får støtte fra snøscooterførerne.

— All erfaring tilsier at Norsk Folkehjelp vil få rett i sine spådommer. Dessverre vil mellom fem og ni mennesker omkomme på snøscooter hver vinter, inntil vi får et løypenett. Årsaken til ulykkene er at vi ikke har gode og trygge løyper i Norge, hevder Arve Lønnum, sekretær i Snøscooterimportørenes Forening (SIF).

Sammen med Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKRF) viser SIF til at det ikke har skjedd dødsulykker i prøvekommuner som har hatt snøscooterløyper siden 2000.

— Norge har seks ganger høyere ulykkesrisiko enn Sverige, ene og alene på grunn av mangel på løyper, sier SKRF-leder Erik Kirkvold.

- Ikke frislipp

SKRF og SIF mener at norske myndigheter må komme på banen og sørge for at flere kommuner får muligheten til å kjøre opp løyper. Tanken er at løypene skal gå under kraftlinjer, på ubrøytede grusveier og i områder hvor det ikke er hytter eller bebyggelse. Med andre ord er det ikke snakk om et fullt frislepp, understreker scooterorganisasjonene.

De mener det er godt dokumentert, både i Norge og Sverige, at ulykkesrisikoen ved scooterkjøring reduseres kraftig med oppkjørte løyper.

— Hvis folk også kjører edru, med hjelm og holder fartsgrensen, er ulykkesrisikoen så å si fraværende, sier Lønnum.