Regjeringen har stukket hånden inn et vepsebol med forslaget om å øke likningsverdier for boliger og hytter med 25 prosent. Det er vanskelig å anslå hvordan dette slår ut for den enkelte, fordi boligers likningsverdi er ulike over hele landet, og betaling av skatt avhenger av hvor mye formue man har.

— Gir urettferdige utslag

Professor Guttorm Schjelderup ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH er likevel ikke i tvil om at «vanlige folk» vil tape på omleggingen.

— Økt likningsverdi på fast eiendom vil svi minst for dem med dyrest eiendom, mener Schjelderup.

Bakgrunnen er at dyre boliger relativt sett har lavere likningstakst enn billigere boliger. Det viser også utregninger fra Statistisk sentralbyrå. I en undersøkelse fra 2001 var konklusjonen følgende:

  • Boliger som omsettes for mer enn 2 millioner kroner har en likningstakst på gjennomsnittlig 11 prosent av salgssummen.
  • For boliger omsatt for mellom 1 og 2 millioner kroner er tilsvarende tall 15 prosent.
  • Blant de billigste boligene, som koster under en halv million kroner, er likningsverdien i gjennomsnitt 36 prosent.

Med bakgrunn i disse store sprikene, påpeker NHH-professoren at økt likningsverdi vil gi urettferdige utslag:

— Tenk deg at du har kjøpt en bolig til 1 million kroner, der likningstaksten er 200.000 kroner. Med regjeringens forslag vil likningstaksten da øke med 50.000 kroner. For en som sitter på en eiendom til 10 millioner, der likningstaksten er 100.000 kroner, øker formuen med 25.000 kroner, forklarer Schjelderup.

Han mener at den eneste muligheten til å få til et rettferdig system, er å fastsette likningstaksten ut ifra markedsprisen på eiendommen.

— Folk vil da betale skatt etter den virkelige verdien på boligen. Det skjer ikke i dag, påpeker han.

- Ren bingolotto!

Administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund (HL), Peter Batta, er helt enig i at dagens fastsettelse av likningsverdier er feilslått.

— Dette er ren bingolotto! Eldre hus har lavere likningsverdier, mens hus bygget etter 1980 har høyere likningsverdier. Dette blir fastsatt av det enkelte likningskontor, og har vært praktisert svært forskjellig til ulike tider. På toppen av det hele er likningsverdien hemmelig for alle andre enn eieren av boliger, sier Batta oppgitt.

Han er også kraftig opprørt over at regjeringen nå ønsker å øke likningsverdien med 25 prosent. Forbundet har regnet ut at dette vil bety en skatteskjerpelse på 1600 kroner for boligeier som har en bolig til verdi av 2,5 millioner - forutsatt at vedkommende har en samlet formue på 540.000 kroner eller mer.

— Vårt grunnleggende prinsipp er at boligen er et nødvendighetsgode, og at den bør skjermes for beskatning. Det slåss vi for i alle sammenhenger, sier Batta.

Batta tror dessuten at økt likningsverdi vil dempe etterspørselen i boligmarkedet, slik at prisutviklingen også vil bli mindre enn ellers.

— Vi mener at boligprisene har steget alt for kraftig de to siste årene, så en brems i prisveksten vil ikke være negativt. Men vi mener at det bør være rentepolitikken - ikke skattepolitikken - som skal styre tilbud og etterspørsel, sier han.

Batta anslår at summen av økt likningsverdi og den varslede renteøkningen kan føre til en prisnedgang i boligmarkedet, særlig hvis den høye nybyggingen fortsetter.

— En prisnedgang på fem prosent om et års tid er ganske sannsynlig, anslår Batta.

Fungerende leder for Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen, er ikke like pessimistisk:

— Økt likningsverdi vil kun ha betydning for dem som betaler formuesskatt, altså de som har større formue enn gjeld. Men jeg tror ikke dette vil få noen dramatiske konsekvenser for boligmarkedet. Det vil fremdeles være lønnsomt å investere i bolig, ettersom det er bestemt av likningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av boligens verdi.