Bekymringen for kugalskap er nesten fordoblet på tre år, viser en undersøkelse av forbrukernes tillit til mat som Landbruksdepartementet la frem fredag.

31 prosent av de spurte tror det er meget stor eller ganske stor fare for at de skal kunne bli smittet av kugalskap, mot 18 prosent i 1998. Undersøkelsen ble gjort denne uken.

Målingen gir noe sprikende signaler. 59 prosent av de spurte mener at kontrollen med mat er god nok i Norge; det er en liten nedgang fra i fjor høst. Men langt flere enn før har tillit til at myndighetene kontrollerer maten slik at bare trygg mat selges i butikkene. 83 prosent er helt eller delvis enig i dette, mot 60 prosent for tre måneder siden.

— Tallene viser at tilliten til myndighetenes tiltak er økende, og det er en stor utfordring å ta vare på denne tilliten, sa landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen da han fredag presenterte en omfattende tiltaks- og kommunikasjonsplan ved mistanke om eller påvisning av kugalskap (BSE) i Norge.

Dette er en faglig plan, mens den politiske debatten om regjeringens beredskap mot kugalskapen kommer i Stortinget mandag. Planen er utarbeidet av Statens dyrehelsetilsyn, Statens Næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og Veterinærinstituttet.

Hysteri? Norge har aldri hatt et tilfelle av kugalskap. I land med betydelige forekomster av sykdommen, som Storbritannia, har det foreløpig vært svært få tilfeller av smitte til mennesker; den fryktede Creutzfeldt-Jakob sykdom. BSE smitter ikke fra dyr til dyr, og rent kjøtt er trygt også fra dyr med BSE.

Likevel frykter en tredel av befolkningen å bli smittet av sykdommen, og myndighetene forbereder test av alle dyr eldre enn 30 måneder og en rekke andre tiltak som vil koste hundrevis av millioner kroner. Er den 20 siders tiltaksplanen produkt av det rene hysteri?

Føre var - Fra en strengt faglig synsvinkel kan det ses slik, sa direktør Eivind Liven i Statens Dyrehelsetilsyn under presentasjon av planen.

— Men på politisk nivå er det besluttet at Norge skal legge seg på et veldig høyt beskyttelsesnivå, og det er avgjørende for forvaltningens arbeid med saken. Det er dessuten fortsatt mye vi ikke vet om denne sykdommen, sa han.

Dyrehelsetilsynet har i tillegg til alle de andre kontrolltiltakene tatt til orde for importforbud av dyr fra land med kugalskap, men tar til etterretning at regjeringen og stortingsflertallet ikke ønsker å innføre noe slikt forbud.

Landbruksministeren forsvarte testprogrammet fra 1. juli og andre strenge føre var-tiltak som Norge har innført i takt med EU-landene, men mener fortsatt at det ikke er sterke nok faglige argumenter for å innføre importforbud.

Åpenhet Myndighetene lover full åpenhet og daglige oppdateringer både ved mistanke om og eventuell påvisning av kugalskap i Norge.

Dersom sykdommen skulle bryte ut, vil landbruksministeren personlig lede beredskapsgruppen som vil tre i funksjon.

— Vi vil ikke skremme publikum, men vi er må å vise ydmykhet og ta forebyggingen av dette så alvorlig som bare mulig. Et tilfelle av Creutzfeldt-Jakob i Norge vil være ett for mye, og vi må heller ikke glemme at det er en grusom dyresykdom som påfører dyra store lidelser, sier Hanssen.

NTB