• Han var gått helt tørr. Det var ikke lenger sprut i ham! Derfor var det ingen annen råd enn å sende ham til slakteriet!

Lars Sponheim hadde lenge store forventninger til Djupedal. Mye tydet i fjor høst på at den unge, virile og uprøvde skapningen ville bli til like stor glede som forgjengeren. Før han slapp til der han skulle, var han ofte så sprengkåt at han ikke greide å holde styr på sine edle, livgivende dråper.

Men nå er det altså slutt. Han er ekspedert den lange veien til slakteriet i Sandeid.

— Dette er edel vare. Jeg håper bare at han ikke ender opp som sognemorr! håper Venstres leder. Han er inderlig lei seg for at det gikk så sørgelig galt med Djupedal.

Det var i fjor den unge og virile væren fikk sjansen og skulle betjene 80-90 søyer hjemme på Sponheim. Det så lovende ut en tid. Men en vær som ikke lenger duger som en vær, er ikke mye verdt.

Lars Sponheim setter pris på sine venner - også i politikken. Bare det beste er godt nok, mener han når brekende skapninger hjemme i sauefjøset skal navngis. En vær - selveste stamfaren - kan ikke kalles opp etter hvem som helst. Derfor beæret han SV-politikeren med væren - eller var det omvendt?

Sponheim grunner alltid lenge på å finne høvelige navn på sin vær. Djupedals forgjenger het Parr - eller for å være fullstendig: Hugo Parr, oppkalt etter ekspedisjonssjefen med samme navn i Næringsdepartementet.

Nå er både Djupedal og Parr døde.

Hvem som blir den neste?

Kanskje Hanssen, han med pølsene?