Bare i de groveste sakene foregår slik varsling i dag. For Stine Sofies Stiftelse har det vært en kampsak å få ordningen utvidet.

Nå har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning sendt ut på høring et omfattende forslag til retningslinjer for slik varsling.

— Viktig å få vite

— På høy tid. Vi er kjempefornøyde med at dette endelig kommer. For mange ofre og pårørende er det veldig viktig å få vite om når gjerningsmannen kommer ut, i stedet for plutselig å kunne møte ham på gaten, sier Ada Sofie Austegard.

Nå skal det enkelte offer eller pårørende selv få avgjøre om det ønsker å bli varslet.

— Vi foreslår at det deles ut et skjema hvor de kan svare hva det vil vite og når, sier underdirektør Elisabeth Barnett i Kriminalomsorgen.

I forslaget som har høringsfrist denne uken foreslås det at det tilbys varsling i saker hvor dom er rettskraftig og den innsatte er dømt for:

  • Vold- og sedelighetsforbrytelser hvor straffen er to år eller mer.
  • Mordbrann.
  • Trusler mot liv og helse og det er grunn til å tro at fornærmede frykter domfelte.
  • Uavhengig av disse vilkårene skal pårørende eller verge spørres om de ønsker varsling i saker hvor barn er fornærmet, eller på annen måte har blitt skremt av handlingen den innsatte er dømt for. Som eksempel innbrudd i private hjem.

- Er for uklare

— Vi har varsling i flere tilfeller i dag også, men retningslinjene har vært utydelige og ulikt praktisert. Derfor har vi nå laget utvidede og mer tydelige retningslinjer, sier Barnett.

Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse er veldig glad på ofrene og de pårørendes vegne.

— Kjempebra. Vi er godt fornøyde med forslaget. Slike retningslinjer vil fange opp veldig mange saker, sier hun.

Men viktigst av alt:

— Nå får ofrene selv velge hva de vil vite. Vi opplever at flere ikke vil vite noe som helst. Andre har stort informasjonsbehov og kan nå fortløpende få vite og dermed ta forholdsregler. Som for eksempel å reise bort den dagen fangen er ute på permisjon, sier Austegard.

Kriminalomsorgen foreslår at ofre og pårørende ikke skal varsles dersom det kan sette fangens liv og helse i fare, f.eks. med hevn.

— Det finnes knapt eksempler på at domfelte har blitt utsatt for hevn fra ofre i Norge. Jeg håper derfor at det ikke blir slik at fanger kan dekke seg bak en slik frykt for å slippe unna varsling, sier Austegard.

Hun støtter derimot ikke de mest ytterliggående politikerne som vil ha varsling i nabolaget når en innsatt kommer ut.

— Det er ikke det vi har ønsket. Det viktigste har vært å informere ofrene eller de pårørende, sier hun.

- Må tåle varsling

Advokat Harald Stabell, som leder lovavdelingen i Advokatforeningen, mener et unntak for å ivareta fangens interesser er viktig å ha med.

— En som har sonet sin straff har gjort opp for seg. Et ønske om å informere skal derfor ikke gå ut over hans personvern og sikkerhet. Derfor er det viktig at man har begrensninger, sier Stabel.

Han har derimot ikke innvendinger mot at varslingen utvides fra dagens praksis.

— At ofrene og pårørende får anledning til å vite når gjerningsmannen får permisjon eller løslates i alvorlige saker, synes jeg man må akseptere, sier han.

Ada Sofie Austegard mener et viktig punkt er glemt i forslaget.

— Varslingen sier ikke noe om fremstillinger (permisjoner med vakt, red. anm). Spesielt på mindre steder kan offer og gjerningsmann eksempelvis ha samme fastlege. Det er uheldig dersom ofrene skal kunne frykte å møte gjerningsmannen i en slik situasjon uten forvarsel, mener Austegard.

Det er ventet at de endelige retningslinjene vil være iverksatt før året er omme.