En ung, gravid kvinne møter på politikammeret. Hun har stukket av fra foreldre i Romania for å være med kjæresten, og reiser med slekten hans. Hun har overhørt at hennes ufødte barn skal selges til en slektning av kjæresten som bor i Norge. Kvinnen vil verken forlate dem eller anmelde. Hun spør om ikke en politibil kan stå utenfor campinghytten de bor på, slik at hun ikke blir slått. Politiet ringer leder av TOT (Tverretatlig Operativt Team i menneskehandessaker), som informerer henne om rettigheter og hjelpetilbud. Hun kjøres tilbake til campingplassen. Neste dag er reisefølget borte. Ingen hører fra kvinnen igjen.

I en fersk, tverrfaglig rapport om menneskehandel i Bergen, gis det et forsiktig anslag på om lag 40 ofre til enhver tid i Bergens gater.

- Det er umulig å si om dette er toppen av et isfjell, eller et realistisk anslag. Ikke noe land i verden klarer å beregne omfanget av menneskehandel, sier Tove Eriksen i Politidirektoratets koordineringsenhet mot menneskehandel (KOM).

Knyttes til parken

Ifølge rapporten er særlig tre hovedgrupper i Bergen utsatt for menneskehandel:

  • Afrikanske gateprostituerte (15-20 kvinner til enhver tid).
  • Østeuropeiske kvinner i samme miljø, særlig rom-kvinner (20-30 personer).
  • Unge gutter fra Nord-Afrika som selger narkotika i Nygårdsparken (10-15 personer). - Vi har sett en økning av unge nordafrikanske gutter og menn som utnyttes i smugling og narkotikasalg i tilknytning til Nygårdsparken. Dette er en gruppe vi først så for tre-fire år siden. Dette er gutter som har vært på drift i Europa og fanges ofte opp av kriminelle nettverk. De har ikke mulighet for asyl, men reiser fra hjemlandene sine likevel. Mange har satt seg i gjeld for å komme til Europa og selger narkotika for å kunne betale tilbake, sier Marit Grung, leder for Utekontakten i Bergen.

Frykter for asylsøkere

Byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim (H), synes at selv om det rapporten avdekker er nedslående, peker den på et viktig arbeid.

- Det er veldig synd, ikke minst at det i så stor grad handler om unge mennesker som knyttes til tvangstjenester og vinningskriminalitet, sier byråden.

Hun er spesielt bekymret for unge som forsvinner fra asylmottakene, som er i en spesielt sårbar situasjon.

Også Andrea Sjøvoll, leder for Redd Barna sin ungdomsorganisasjon, Press, er bekymret for unge asylsøkere som forsvinner fra norske mottak.

- Vi synes dette er skremmende, og frykter at disse personene kan bli ofre for menneskehandel. Vi har altfor lite informasjon om dem, sier Sjøvoll.

Hun mener at ungdom mellom 15-18 er i et spesielt utsatt gruppe.

Geir Jørgen Bakkevold, innvandringspolitisk talsmann for KrF er også spesielt bekymret for barn og kvinner som forsvinner fra mottakene.

— Når man forsvinner fra et mottak vil man være uten midler til livsopphold. Noen får kanskje hjelp fra venner eller familie, men mange blir presset ut i kriminalitet. Dess mer sårbar man er, dess verre blir det. For kvinner er det særlig tvangsekteskap og prostitusjon som utgjør de største farene, sier han.

Han frykter også at flere barn kan bli utsatt for menneskehandel.

— Vi vet at politiet jobber med dette, men jeg mener at vi bør ha egne politifolk som spesielt som jobber med asylbarna. Her trengs det spesiell kunnskap om barn og menneskehandel som man kanskje mangler i politiet i dag. I tillegg mener vi det bør det lages en egen lov som spesielt tar for seg menneskehandel rettet mot barn, sier han.

Per Sandberg, leder for stortingets justiskomitè er også spesielt bekymret for barn og unge.

— Vi bruker lite ressurser på å finne disse barna, og det er svært alvorlig. Vi vet at de er i en risikogruppe for å bli utnyttet. Når vi ser hvor lite ressurser staten har til å lete etter norske barn, kan man bare tenke seg til hvor lite kapasitet man har til å lete etter asylbarna, sier han.

- Organisert kriminalitet

I Nygårdsparken en tirsdag ettermiddag er det relativt rolig. En mann fra Øst-Europa forteller BT at han selger narkotika, mest for å ha «litt økonomisk overskudd». Han mener de fleste som selger, gjør det for å finansiere eget forbruk. Men både han og andre bekrefter at antallet nordafrikanske menn som selger narkotika i parken har økt den siste tiden. Uten at de vil kalle det menneskehandel.

- De snakker ikke norsk. De prøver å selge til hvem som helst, sier mannen.

Han og flere tror det er tilfeller av organisert kriminalitet i parken.

- Det var en del «disiplin» her for en stund siden, forteller en annen mann, en bergenser.

De forteller om selgere som jobbet på skift. En gjeng tok det de kaller morgenrushet, og ble så avløst av en ny gjeng. De omtaler dem som «runners», løpere, som selger for personer høyere oppe i hierarkiet. - Jeg tror nok ikke de får pengene selv, sier bergenseren.

Dop og prostitusjon

I flere saker er bakmenn dømt for å ha utnyttet kvinner til prostitusjon eller barn til tigging og gatesalg. Men foreløpig er ingen tatt for å ha utnyttet unge gutter til å selge narkotika. Nordafrikanske dopselgere fra 16 år og oppover blir ofte regnet som «brysomme ofre», ifølge rapporten. Selv om politiet og hjelpeapparatet innser at de er ofre for menneskehandel, blir de gjennomgående registrert som gjerningsmenn i narkotikasaker. Ifølge Grung selger ikke disse guttene bare narkotika.

- Det er tegn på at flere av disse guttene også er involvert i prostitusjon. Foreløpig har det ikke vært noen menneskehandelssaker i denne gruppen, men vi tror at slike saker kommer til å komme.

50 nasjonaliteter

Daglig leder i Rosa-prosjektet mot menneskehandel, Mildrid Mikkelsen, understreker at det er stor bredde i sakene som omhandler menneskehandel.

- Siden vi startet opp har vi bistått mennesker av nærmere 50 ulike nasjonaliteter. Vi ser også at det er blitt større variasjon i hvordan ofrene utnyttes. Før dreide det seg mest om prostitusjon. Nå kan det like gjerne være tyveri, narkotikasalg eller andre måter å skaffe penger på, sier hun.