Det viser ferske tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Kjønnsforskjellen i tallferdigheter blant nordmenn er blant de høyeste av alle landene som er undersøkt. Dette skriver Aftenposten.

På en skala som går fra 0 til 500, skårer menn 285,6 poeng, mens kvinner oppnår 270,7 poeng. Bare i Nederland og Tyskland er forskjellen i tallferdigheter større enn i Norge. I både Sverige og Danmark er forskjellene klart mindre.

Menn leser best

Norske menn har også i snitt bedre leseferdigheter enn kvinner. Forskjellen er her imidlertid betraktelig mindre, men også på leseferdigheter er forskjellene mellom menn og kvinner større i Norge enn i resten av OECD-landene som er undersøkt.

Undersøkelsen «The Programme for the International Assesment of Adult Competencies» (PIAAC) ligner den mye diskuterte PISA-undersøkelsen, men henter inn tall om medlemslandenes voksne befolkning. PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og kartlegger 15-åringers evner i lesing, regning, naturfag og problemløsing.

Les hele rapporten her, og se de norske resultatene her.

Bedre enn gjennomsnittet

OECD har undersøkt følgende:

Leseferdigheter: Evnen til å forstå og fortolke skriftlig materiale.

Tallferdigheter: Evnen til å forstå og anvende tall og matematikk.

Digitale ferdigheter: Evnen til å hente ut, tolke og analysere informasjon fra digitale kanaler.

Nordmenn mellom 16 og 65 år skårer over gjennomsnittet blant de undersøkte landene i alle kategorier.

13,7 prosent av den voksne norske befolkning oppnår en poengsum på de to høyeste nivåene i leseferdigheter, sammenlignet med et gjennomsnitt på 11,8 prosent blant alle som er undersøkt. I tallferdigheter er det tilsvarende tallet 17,4 prosent i Norge, mot 12,4 i gjennomsnitt blant alle som er undersøkt. I disse kategoriene er ferdighetsnivået inndelt i fem nivåer.

6,1 prosent av de norske oppnår det høyeste nivået i digitale ferdigheter, mot 5,8 prosent i gjennomsnitt blant alle undersøkte.

Svenskene er bedre enn oss i alt

Vi er imidlertid ikke best i noen av kategoriene, og Sverige, Finland og Nederland er bedre enn Norge i alle tre. Våre svenske naboer har best digitale ferdigheter av samtlige, og skårer også bedre enn Norge på tallferdigheter. Svenskenes leseferdigheter er femte best av alle, her er Nederland blant de tre beste sammen med Finland og Japan.

De søreuropeiske landene preger bunnen av listen. Italia, Spania og Frankrike har hver sin bunnotering og bare svake amerikanske tallferdigheter gjør at de tre landene ikke er helt sist i samtlige kategorier.

I samtlige land er det i aldersgruppen 25-34 år at man finner de beste resultatene. De svakeste resultatene finnes i aldersgruppen 55-64 år.

Svake leseferdigheter henger sammen med dårlig helse

Undersøkelsen viser også at svake leseferdigheter har en statistisk sammenheng med mindre tillit til andre mennesker, mindre tro på egne påvirkningsmuligheter, mindre deltagelse i frivillige aktiviteter og dårligere helse.

Sammenhengen mellom gode leseferdigheter og yrker som krever høy utdanning er også sterkere i Norge enn gjennomsnittet. Norge er imidlertid blant de landene hvor sosial bakgrunn, definert som foreldres utdanningsbakgrunn, har minst å si for ferdighetene. I land som Storbritannia, USA og Tyskland henger leseferdigheter tett sammen med sosial bakgrunn. Barn med foreldre uten høy utdanning, har betydelig svakere ferdigheter enn barn av foreldre med høy utdanning.

Totalt har 166.000 mennesker mellom 16 og 64 år deltatt i undersøkelsen. De spurte er fra 24 land, 22 av OECD-medlemslandene, samt Russland og Kypros. I Norge ble undersøkelsen gjennomført fra august 2011 til april 2012. 5128 norske deltok i undersøkelsen.