De nye togene til NSB kan kjøre i hele 200 kilometer i timen, men de superraske togene krever også langt mer strøm enn det nettet er dimensjonert for.

- Vi var ikke kjent med strømbehovet som en følge av den økte motorytelsen. Det økte effektbehovet kom som et sjokk for oss, sier Terje Stømer i Bane Energi, Jernbaneverkets enhet for strømforsyning.

Pris: 378 mill.

Nå må Jernbaneverket kjøpe mobile omformere for 378 millioner kroner. Det må til for å øke den elektriske kapasiteten til jernbanen raskest mulig.

NSB skjønner lite av at strømbehovet kom overraskende. De mener at Jernbaneverket var informert om at togene ville gå så fort og dermed kreve mye mer strøm.

Da kontrakten med tog­produsenten Stadler i Østerrike ble skrevet høsten 2008, hadde eksisterende tog en maksfart på 160 kilometer i timen. Året etter bestilte NSB nye tog med en maksfart på 200 kilometer i timen.

- Topphastighet på 200 kilometer i timen ble besluttet i 2009, i forståelse med Jern­baneverket, sier Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i NSB Persontog.

Bråstopp

I praksis har ikke Jernbane­verket annet valg enn å gå for det midlertidige strømanlegget.

- Uten disse midlertidige og mobile omformere kan togenes høye strømforbruk, når de akselererer, føre til overbelastning av det elektriske systemet. Da kan det bli bråstopp i tog­trafikken, opplyser Stømer.

Allerede fra 2018 vil flere av de mobile, midlertidige anleggene være overflødige. Da skal de kun inngå som en del av Jern­baneverkets beredskapsutstyr. Årsaken er at nye, permanente strømanlegg i Oslo-området skal stå ferdig.

Strømforsyningen til tog­nettet i Norge er i stor grad gammel og utdatert. Jernbaneverket mener at de må investere 5,8 milliarder kroner frem til 2023 for å øke kapasiteten i strømforsyningen. Det må til for at togene skal kunne holde rutetabellene. I Nasjonal Transportplan er bare en del av disse investeringene inkludert.

Ifølge Terje Stømer pågår en diskusjon om hva som skal prioriteres — for eksempel om utskifting av fyllmasser under jernbaneskinnene og drenering skal tas raskere enn oppgradering av strømnettet.

Doblet kostnad og omfang

De akutte utfordringene for strømforsyningen har åpenbart kommet ganske brått på. Problemene er første gang omtalt i et stortingsdokument i mai 2011. I statsbudsjettet for 2012 var prosjektet begrenset til kjøp av to mobile omformere, til en samlet kostnad på 193 millioner kroner. Disse skulle sikre forsyningen i Oslo-området. Ett år senere, i statsbudsjettet for 2013, var behovet økt til fem omformere. I budsjettet står det følgende:

«Jernbaneverket har nå gjennomført nye analyser som viser at både Vestfoldbanen og sørlig del av Dovrebanen har for liten elektrisk kapasitet til å ta imot nye tog og gjennomføre økt togtrafikk.»

I tillegg er det behov for en omformer på Ofotbanen, for å ta unna en forventet økning i godstrafikken.

På ett år har dermed prosjektet økt fra to til fem omformere, og fra 193 til 378 millioner kroner.

Jernbaneverkets omformerstasjoner er spredd langs hele rutenettet. Anleggene, som kan sammenlignes med kraft­stasjoner, tar lang tid å skifte ut:

- Planprosessen er meget omfattende, og den tar minimum fire år å få på plass permanente anlegg. Vi hadde ganske enkelt ikke tid nok til å øke kapasiteten med permanente anlegg, på grunn av den nye ruteplanen og de nye Flirt­togene, sier Stømer.

De mobile omformere er i containere, og kan bygges raskere enn permanente anlegg. De to første mobile anleggene testes nå ut i Oslo-området. Ifølge Stømer holder de budsjettet.

- Men noe småtteri er det. Det har aldri tidligere vært bygget mobile, containerbaserte om­formeranlegg som er flyttbare på semitrailere, heller ikke internasjonalt, sier Stømer.

Mobile anlegg frem til 2040

Jernbaneverket mener de vil trenge de mobile anleggene også etter at de permanente anleggene er på plass.

- De mobile anleggene være gode å ha ved ombygginger, fordi vi slipper å bygge om anlegg som er i drift. Dette gir oss også noe bedre tid til å planlegge de permanente anleggene. Slik det ser ut nå, vil vi drive med rehabilitering og fornyelse av strømanleggene frem mot 2040. Da nærmer vi oss også levetiden til de mobile anleggene, sier Stømer.