Den 18. desember i fjor, fire dager etter skoleskytingen på Sandy Hook Elementary School i Newtown i Connecticut i USA, der 20 skolebarn og seks ansatte ble drept, kom Kunnskapsdepartementet og Justis— og beredskapsdepartementet sammen, skirver Aftenposten.

De besluttet at politiet raskt må lage en ny oppdatert veileder for å forebygge skyteepisoder på norske skoler, utdanningsinstitusjoner og i barnehager.

Veileder

I et brev til politiledelsen krever Justisdepartementet at en ny veileder for å forebygge alvorlige hendelser som skoleskyting sendes ut og presenteres før skolestart i august.

Departementet vil at programmet for forebygging ikke bare handler om beredskapsplaner og krisehåndtering, men at barnehagene og skolene også lager en helhetlig strategi for forebygging mot det de kaller «alvorlige skolehendelser».

Full dekning

Etter at ni studenter og én lærer ble drept i skyting på en yrkesskole i Kauhajoki i Finland i 2008, laget norsk politi et eget program for å forebygge alvorlige skolehendelser i Norge.

Men etter massakren på Sandy Hook i USA i desember i fjor mener myndighetene det er på tide med en oppdatering av planene.

— Dette er en videreføring av programmet i 2009. Vi så at det ble godt mottatt, men ikke gjennomført over alt. Derfor er vårt mål 100 prosent dekning hos alle barnehager, skoler, universiteter og høyskoler i hele landet og hos alle skoleeiere, sier Erling Børstad, politiinspektør i Politidirektoratet (POD).

Prosjekt

En prosjektgruppe er allerede satt ned av politiet, blant annet med eksperter på kriminalitetsforebygging.

— Første del av prosjektet er å lage skriftlige veiledere. Del to går på det viktige arbeidet med å få det lokale forebyggende samarbeidet til å fungere, for eksempel mellom skoleledere og politirådet i kommunene, sier Børstad.

Implementeringen av veilederen skal foregå i regi av hvert enkelt politidistrikt gjennom kommende høst og vinter.

Forebyggende

Børstad mener noe av det viktigste i det forebyggende arbeidet, er å få til et godt samarbeid på såkalt lavrisikonivå.

— Det er viktig at man starter med å snakke om hvilke situasjoner som kan utløse mulige hevnmotiver, situasjoner som kan ende i ruteknusing og andre lavrisikohendelser i hverdagen, sier han.

Møter skoleledelsen

Justisdepartementet krever at alle landets skoleeiere blir involvert på et så tidlig stadium som mulig i arbeidet.

Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet, mener det er viktig å øke bevisstheten og kunnskapen om beredskap- og sikkerhetsrutiner ved utdanningsinstitusjonene og barnehagene i Norge, og ikke minst hvordan man kan forebygge slike hendelser fra å skje.

— Det skal gjennomføres møter mellom den enkelte skoleledelse og det lokale politiet, og det skal være bevissthet om behovet for stadige tiltak for å minske risiko og å forebygge alvorlige hendelser, sier han.