Det er hovedpunktene i den nye arbeidsmiljøloven som Stortinget behandler tirsdag. Med støtte fra Venstre og KrF får regjeringen igjennom en rekke endringer i regelverket.

Generell adgang til midlertidige ansettelser har skapt størst debatt. Grensen for slike ansettelser er satt til 12 måneder. De skal heller ikke utgjøre mer enn 15 prosent av bedriftens arbeidstakere.

Ingen kan gå midlertidig ansatt i mer enn fire år, i henhold til dagens arbeidsmiljølov. Denne fireårsregelen blir nå en treårsregel, med unntak for prosjektstillinger.

Overtid

Nytt er også at arbeidstakere kan jobbe mer overtid i enkelte perioder, mot å ta ut mer fritid i andre perioder. Konkret går overtidsgrensen opp fra 15 til 20 timer i uken og fra 40 til 50 timer i måneden.

Samtidig skal en gjennomsnittsberegning over en periode på åtte uker sikre at dagens grenser for samlet arbeidstid på måneds— og årsbasis holdes uendret. Grensen for arbeidstid i løpet av en enkelt uke settes til 50 timer.

Grensen for pålagt overtid endres ikke. Det betyr at dagens regler for 10 timer i uken og 25 timer i måneden blir stående.

Arbeidstakere kan imidlertid bli pålagt å jobbe flere søndager på rad enn hva tilfellet har vært til nå. Samtidig fikk Venstre og KrF igjennom at hver fjerde søndag skal være fri, ikke hver sjette som regjeringen gikk inn for.

Aldersgrenser

Stortingsflertallet hever også arbeidsmiljølovens aldersgrense fra 70 til 72 år. Dette skjer fra 1. juli når loven trer i kraft, uten overgangsbestemmelser. 72-årsregelen gir heller ingen plikt til å fratre, men gjør det mulig for arbeidsgiveren om å be om dette.

Bedriftsinterne aldersgrenser heves fra 67 til 70 år, men her kommer det overgangsordninger som gir private virksomheter inntil ett år fra 1. juli på å endre sine regler.

Aldersgrensene i arbeidsmiljøloven regulerer ikke spørsmålet om når man har oppnådd rett til pensjon. Yrkesgrupper som av hensyn til helse og sikkerhet eller andre forhold har særaldersgrenser, er unntatt fra reglene. (©NTB)