Dette gjelder blant annet kravene om økt funksjonstid for basestasjoner etter strømbrudd. Batterier eller aggregater skal sørge for strøm i rundt seks timer, men dette er ennå ikke på plass ved alle landets 12.000 basestasjoner.

Kravet om reservestrøm i minst tre døgn til lokalt viktige områder, er heller ikke innført. Dette skal sørge for at den kommunale kriseledelsen er oppe og går i alle landets kommuner.

Først i 2014 — to år etter Dagmar-rapportene fra fagetatene - kom de første midlene til dette over statsbudsjettet. Men de 30 millioner kronene holder ikke til mer enn et prøveprosjekt i seks kommuner.

Tar tid

De siste årene har det vært flere eksempler på at tele- eller mobilnettet har falt ut i lengre tid. Som et resultat av ekstremværet Dagmar i 2011 og tre brudd i Telenor-nettet tidligere samme år, havnet to rapporter på bordet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Rapportene kom fra Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De inneholdt en rekke tiltak som skulle gjøre norske mobil- og telenett mer robuste og mindre sårbare.

Kravene om økt funksjonstid sto sentralt. Men å innfri dette, er svært komplisert og krevende, ifølge avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.

— Det er snakk om en formidabel operasjon. Det vil ta flere år å fullføre denne jobben, sier Lunde.

Han viser til at det neppe er i samfunnets interesse å pålegge de kommersielle selskapene som eier mobilnettene, så kostbare krav at insitamentet til å bygge ut nettkapasiteten rundt om i landet forsvinner.

Myndighetene legger opp til at telekomtilbyderne selv skal finansiere økt funksjonstid ved basestasjonene, mens det mer spesielle tredøgnskravet skal bekostes av det offentlige.

- Lite å gjøre

Det seneste tilfellet der mobil- og telenett ble slått ut langvarig, skjedde i Lærdal i helgen. Telenors sentral - knutepunktet for mobil, fasttelefon og bredbånd samt videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området - var blant bygningene som ble flammenes rov i storbrannen.

— Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet støtter Telenors versjon.

— Ekstremværet Dagmar og brannen i Lærdal har den fellesnevneren at det ikke er mulig å beskytte seg mot alt, sier Aarsæther.

Hun mener likevel et nyere tiltak kan ha relevans også for Lærdal, nemlig kravet om at sentrale støttefunksjoner, i tillegg til blålysetatene, gis prioritet ved stor pågang i mobilnettet.

— En basestasjon i nærheten av Lærdal var i virksomhet og kunne brukes. Men problemet ved slike hendelser, er at det lett oppstår en metning i nettet. Dette skjer når mange ringer samtidig i et begrenset område. Da er det viktig at noen samtaler prioriteres framfor andre, sier Aarsæther.

Hun sier dette tiltaket vil være på plass landet rundt innen 1. juli.