Steinar Haukås i Eikangervåg har lagt ut litt av gårdsbruket til tomtefelt. Utmark og dyrket jord skal bebygges med 15 eneboliger. Vi er på «befaring» med grunneier og kasserer Henning Fyllingsnes i Eikanger bygdelag. Men denne gangen er det ikke en iltert protesterende bygdetalsmann som skal duellere mot en råkjørende grunneier.

Nei, disse karene har ett felles mål -Eikangervåg skal få en vitamininnsprøyting.

Vinterdagen er både vakker og snørik der vi stamper over haugen mot Vågen. Skiltene som markerer teigene, stikker så vidt opp av det hvite.

Haukås har ikke invitert Bergens Tidende til tuns for å pushe salget. 15 tomter er mye i en liten bygd, men 11 av dem er allerede solgt eller reservert. Mildt sagt oppsiktsvekkende respons. Alt tyder på at gravearbeidene begynner i mars.

Brukt er dyrt

Prislappene viser fra ca. 360.000 kroner og oppover til 400.000, ferdig tilrettelagt med rikelige og opparbeidete fellesareal. Selgeren mener han har satt en riktig tomtepris, ikke minst sammenliknet med hva brukte hus koster der omkring.

— De er blitt svinedyre, sier Haukås.

Og enda en gang får «by-journalisten» dokumentert at ikke alle mennesker trekkes til Bergen sentrum. Livet på landet har appell og kvaliteter, men det kreves mye egeninnsats for å holde liv i et godt nærmiljø.

Folkeviljen vant

Boligbygging og nærmiljø henger sammen, forklarer de to. Politikerne i Lindås har to ganger siden 1988 truet med å legge ned barneskolen. De folkevalgte tapte for folkeviljen siste gang i fjor høst.

Haukås og Fyllingsnes innrømmer at en viss knapphet på barn i riktig alder har vært et problem for dem som kjemper for skolen. Listen over kommende medlemmer i lokalsamfunnet, viser at det vil dukke opp mange barnefamilier.

Fast hanegal

Haukås prøvde for noen år siden å få til et byggefelt på deler av gardsbruket, men kommunen sa nei. I dag teller ikke grunneieren de tapte slag. Han konstaterer nøkternt at barneskole er viktig for å trekke unge mennesker til lokalsamfunnet. Det er liksom ikke nok for tomteselgeren å reklamere med hanegal og velpleid kulturlandskap.

Biler, busser og trailere suser forbi på europaveien nordover mot Sogn og sørover mot kommunesenteret Knarvik. Litt trafikkstøy er ikke til å bortforklare, men det later til at tomtekjøperne ser annerledes på dette. Det legges mer vekt på at her skinner solen til kl. 22.30 midtsommers.

Sentralt

God vei har revolusjonert Eikangervåg, det gamle knutepunktet for sjøgående trafikk i Nordhordland. I sin tid gikk rutebåten innom kaien, og bussene sto tett på kaien og fraktet ferdafolk til bygdelagene innenfor.

— I dag er det 10 minutter med bil til Knarvik, en halv time til Bergen sentrum, sier Haukås.

— 17-18 ganger daglig buss i begge retninger. Nå behøver du ikke å bo i byen for å kunne jobbe der, supplerer Fyllingsnes.

Nyttårstog

Trivsel oppstår ikke av ingenting - selv i Eikangervåg. Historien om knutepunktets tre butikker, meieriet og bakeriet og bedehuset - slikt gjødsler røttene og skaper tilhørighet, men det må til litt mer for å få alt folket ut av stuene.

Bygdelaget - som ventelig kan rekruttere flere medlemmer om noen år, drar i gang bålbrenning, smalahovesviing, tog på nyttårsaften (ja helt sant!) og hver 14. dag er det åpen pub med alle formaliteter i orden. Og selvsagt har bygden egen julegate.

— Folk slutter opp om tiltakene, sier talsmennene.

Reguleringsplanen for feltet viser også åtte naust i rekke i den lune indre vågen. Haukås bedyrer at her settes opp ordentlige båtnaust, ikke naust av det slaget som i all stillhet blir innredet til feriehus. Utenfor kaien og naustene blir det flytebrygger.

<b>IDYLL:</b> Båtplass tett ved tomten og rikelig med fellesareal, slikt gjør tomtefeltet til Steinar Haukås attraktivt.
<b>TIL SALGS:</b> Eikangervåg får en vitamininnsprøyting med det nye byggefeltet med 15 hus og åtte naust.