Forskjellen er at nybyggene blir konstruert etter Kystvaktens egne spesifikasjoner.

– De blir laget slik vi vil ha dem, sier kystvaktsjef Geir Osen.

– Vi forlanger at de sivilt innleide kystvaktskipene har en gyldig klasse, men stiller ikke krav til hvilken klasse det er, supplerer kommandørkaptein Knut Hustad, sjef for kontrahering i Kystvaktstaben.

I tillegg til «Stålbas», «Eigun» og «Lafjord», leier Kystvakten også det tidligere seismikkfartøyet «Malene Østervold».

– Vi skulle gjerne ha vært i en annen situasjon, men vi er avhengig av midlertidige løsninger inntil vi overtar de nye fartøyene, understreker Hustad.

Når fornyelsen av kystvaktflåten er ferdig, vil Kystvakten selv bare eie fire av de nitten skipene som skal seile.

Kystvaktsjef Geir Osen peker på at «Eigun», «Stålbas», «Lafjord» og «Malene Østervold» i sin tid ble innleid fordi de var tilgjengelig til en overkommelig pris.

– Stiller vi krav om høyere standard, betyr det færre fartøyer i kystvakttjeneste. Vi prøver å få mest mulig igjen for pengene våre.

– Er sertifiseringen som fiskefartøy gjort for å spare penger på sikkerhet?

– Slett ikke. Vi legger stor vekt på at arbeidsmiljøet skal være trygt for folkene våre. Dessuten tok fartøyene med seg sertifikatene som fiskefartøy da vi leide dem inn. Vi har ikke foretatt noen kunstige grep for at de skal få denne klassifiseringen, understreker flaggkommandør Geir Osen.

– Hva synes du selv om klassifiseringen?

– Så lenge det ikke finnes en egen klasse for kystvaktskip, synes jeg dette er helt greit. Dessuten kan disse tre kystvaktskipene gjøres om igjen til fiskefartøyer når vår leieavtale utløper, sier kystvaktsjefen.