Onsdag kveld la miljøkommissær Margot Wallström frem EU-kommisjonens nye tiltakspakke for å få bukt med miljøødeleggelsene. Dersom pakken vedtas av Parlamentet og Rådet vil den innebære en drastisk endring av europeisk miljøpolitikk.

Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE gikk i går hardt ut mot forslagene. UNICE mener Wallströms pakke vil skade Europas konkurranseevne og krever at medlemslandene sier nei.

Årsaken er at EU kommer etter Norge ved å innføre «forurenseren betaler»-prinsippet for industriforurensning, også for tilfeller der det ikke kan påvises at bedriften har gjort en konkret feil. Forurensing som truer artsmangfoldet, kan til og med rammes av de nye reglene når utslippene ble sett på som ufarlige da de fant sted.

Men EU går lenger, og siden de nye lovreglene blir EØS-relevante vil EU påvirke norsk lovverk på særlig to områder.

For det første innebærer forslagene at statene blir ansvarlige for å rydde opp etter forurensing i tilfeller der det ikke er mulig å finne bedriften som syndet, eller der denne bedriften er insolvent.

Staten vil ikke betale

— Punktet innebærer at staten kan bli sittende med en stor regning for forurensing næringslivet har ansvar for. Dette er ikke akseptabelt. Derfor må vi finne ordninger som sikrer at næringslivet også i slike tilfeller betaler til slutt, sier lovrådgiver Ørnulf Røhnebæk i Justisdepartementet til Bergens Tidende.

Rent konkret antyder han at norske industribedrifter kan bli pålagt å betale inn penger til et fond til bruk i slike tilfeller. Et alternativ er begynne å kreve penger av bedrifter som får utslippstillatelser, og la disse midlene gå inn i et fond. I mange andre land er utslippstillatelser ikke gratis.

Styrker miljøorganisasjonene

Det andre punktet der EU-forslagene kan gi rettslige endringer i Norge, gjelder miljøorganisasjonenes makt:

— Etter gjeldende norsk rett kan organisasjoner kun angripe staten for handlinger, ikke for unnlatelsessynder. De nye EU-reglene gir organisasjonene rett til å kreve at staten griper inn mot forurensning. Organisasjonene vil ha krav på svar innen en bestemt tidsfrist og vil også kunne trekke staten for retten, sier Røhnebæk.

Miljøpolitiske svakheter

EU-pakken har to viktige svakheter, sett med miljøbriller. Reglene vil kun gjelde for forurensing som skjer etter at de er trådt i kraft. Norsk lov gjør også gamle synder straffbare. Tilsvarende er EU-reglene avgrenset til å gjelde forurensing forårsaket av bedrifter.

Norske regler omfatter også andre – eksempelvis privatpersoner.

— Dette er store svakheter. Men EU-kommisjonen har nok skjelet til hva den kan få vedtatt i de forestående politiske prosessene. Vi snakker uansett om en minimumslovgivning. De enkelte landene oppfordres til å vedta strengere regler på egen hånd. Derfor er det ikke snakk om at våre egne lover svekkes, sier lovrådgiver Ørnulf Røhnebæk.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har ikke rukket å sette seg inn i EU-forslaget, og ønsket derfor ikke å kommentere saken i går.