TORGEIR VØLSTAD

Etter at leseferdighetene til alle tredjeklassingene i Time kommune i Rogaland ble kartlagt i fjor, fikk de svakeste leserne gjennomgå et intensivt leselæringsprogram.

Fjerdeklassingen Ole Wølstad-Knutsen ved Bryne skule er en av dem som har fått hjelp til sin dysleksi i ettertid.

I programmet Logos diagnostiseres den enkelte lesesvake elevs spesifikke problemer i detalj. Det handler om faktorer som leseflyt og leseforståelse, om lytteforståelse, avkodingsprosesser i hjernen, gjenkjenning av ord og bokstaver og reaksjonstid. Forskjellene elevene imellom er store. Derfor blir tiltakene og læremetodene også individuelle.

Felles for de lesesvake elevene i Time var at de i 12 uker fikk fire timer i uken med intens, målrettet, strukturert og lekbetont leselæring – med én lærer per elev, eller i grupper på to eller tre elever.

Læringen er basert på høy konsentrasjon og innsats, som er viktigere enn å holde på lenge.

Mye bedre

– Målingene viser at hele 70 prosent av disse svakeste leserne etter 12 uker var løftet opp i normalområdet for leseferdigheter. Dette er mye bedre enn resultatene for den vanlige spesialundervisningen i skolen. Den går år etter år med null resultater for de svakeste, sier pensjonert professor Torleiv Høien. Han er grunnlegger og leder av det nasjonale Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Høien leder nå familiebedriften Logometrica på Bryne, som har utviklet diagnose— og læremiddelverktøyet Logos. Det er nå i bruk ved skoler i både Norge, Sverige, Danmark og Island.

For to år siden ble fjerdeklassingene i Time testet og fulgt opp på samme måte. Effekten var god, men ikke like god.

– Jeg overbevist om at resultatene blir bedre jo tidligere en starter. Og kan man kartlegge elevgrupper og diagnostisere enkeltelever allerede før de begynner å lære å lese. Derfor bør denne innsatsen settes inn allerede i første klasse, sier Torleiv Høien.

Lovende London-resultater

Høien blir opprømt når han ser resultatene av tilsvarende forsøk i såkalte svake skoler i belastede bydeler i London – i nettopp første klasse.

Resultatet er nemlig revolusjonerende: 90 prosent av dyslektikerne i første klasse lærte å lese og skrive i løpet av tre måneder.

Oppskriften var svært lik den på Jæren: Målretter, strukturert, forutsigelig og intens undervisning med én spesialkurset lærer eller voksenperson per elev, gjerne bare i 15 minutter om gangen. Til å gjennomføre prosjektet, ble det også benyttet frivillige.

London-prosjektet, som ble kjørt i regi av den veldedige stiftelsen «Springboard for Children» (Springbrett for barn), med støtte fra den britiske dysleksiforeningen, ser nå ut til å kunne bli en nasjonal satsing, ifølge avisen The Independent.

Lidelse og nederlag

At ni av ti ikke-lesende blir lesere i løpet av kort tid, gjør inntrykk på en erfaren leseforsker.

– Tenk på alt en kan spare samfunnet for av utgifter og problemer, og av lidelser og nederlag for den enkelte! Jeg mener at dette må inn i lærerutdanningen. Økt satsing på faglig fordypning er riktig, men å kunne lese og skrive er så grunnleggende for all videre utvikling at det nå må satses stort, sier Torleiv Høien, og legger til:

– Det gir et sterkt inntrykk når en godt voksen mann betror deg at han ennå ikke har fortalt konen sin at han ikke kan lese. Tenk på hva han har vært gjennom!

Ole Wølstad-Knutsen er ikke flau over å ha fått spesialundervisning. Timene med leselæring var så kjekke at andre i klassen var misunnelige. Og selv om han fortsatt sliter med lesingen, er han på rett vei.

– Tydelig forskjell, ja, sier han med verdens bredeste smil.

– I begynnelsen brukte jeg kanskje 60 sekunder på å lese noe, og rett etterpå brukte jeg kanskje bare 35 eller 40 sekunder, legger han stolt til.

Nå låner han også Donald-bøker på skolebiblioteket.

– Logos har særdeles god effekt, det er revolusjonerende, sier pappa Stig Wølstad-Knutsen.

Han og mor Tone har mang en gang vært fortvilet på sønnens vegne.

– Ole er en svært oppegående gutt i alle andre sammenhenger, men han må kjempe med lesingen. Nå er største utfordring å få skolen og kommunen til å følge opp. Denne undervisningen må fortsette. Den er så viktig at jeg ikke kan få sagt det, sier Stig Wølstad-Knutsen.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende

EN VINNER: Ole Wølstad-Knutsen (10) utklasser læreren i ord-memory igjen. Han er suveren til å finne par av utvalget fra de 100 mest brukte ordene i det norske språket. ¿ Ole er en lynende intelligent gutt, sier Synnøva Erland.
Jon Ingemundsen
LØSNINGEN: Tidlig, målrettet innsats er avgjørende for å hjelpe dyslektikere og andre lesesvake. Den nye undervisningsmetoden må inn i lærerutdanningen, sier professor og leseforsker Torleiv Høien.
Jon Ingemundsen