«Cancelled», «Casnecelled» og «Cacelled».

Med høyst alternative stavemåter var infotavlen på Flesland i går like uforutsigbar som flytrafikken.

Torsdag ble Flesland og Vestlandet nok en gang rammet av askestopp, og dårlig nytt lyste nedslående fra tavlen mot alle som hadde trodd at asketrøbbelet endelig var over.

Men allerede i neste uke kan meteorologene gi reisende informasjon om hvordan aske fra nye utbrudd kan ramme Vestlandet.

Sannsynlighetskart

Ved hjelp av oppsamlede data om vær og vind vil Meteorologisk institutt lage sannsynlighetskart for hvordan nye askeutslipp kan spre seg.

— Vi kan for eksempel kjøre beregninger på værsituasjonen på grunnlag av værdata for tidsrommet 2000 og 2005. Slik kan vi finne ut hvor mange dager askeskyen ville ligget over Vestlandet, forutsatt at det var vulkanutbrudd fra Eyjafjallarjökull eller Katla på Island, sier Knut Helge Midtbø ved Meteorologisk institutt. Allerede før meteorologene har kjørt værdataene gjennom sine avanserte matematiske modeller, er forskerne ganske sikre på Vestlandet ligger dårlig an i forhold til askespyende islandske vulkaner.

— Det er et faktum at luftstrømmene fra Island svært ofte blåser i retning Norge. Spesielt i vinterhalvåret, sier Midtbø.

Han presiserer at det ikke er mulig å lage «langtidsvarsler» for askeskyer på grunnlag disse beregningene. Til det er vulkanene for uberegnelige.

Droppet analyser

Også ved NILU (Norsk Institutt for luftforurensning) har forskerne vurdert å utarbeide risikoanalyser.

— Men vi har foreløpig ikke valgt å gjennomføre slike analyser fordi vulkanutbrudd er relativt sjeldent, sier avdelingsdirektør Kjetil Tørseth.

Beregningene er svært kompliserte.

— Store datamengder må kjøres inn i modellene. Det krever både tid og stor datakapasitet å lage dem, sier Tørseth.

Han forteller at før Eyjafjallarjökull eksploderte, var det liten eller ingen interesse for slike risikoanalyser.

I tillegg til data om luftstrømmenes bevegelser, vil forskerne også trenge data for hvor høyt i atmosfæren asken fra en vulkan vil gå.

Krampetrekninger

Sannsynligvis var det askekrampetrekninger som rammet flytrafikken på Vestlandet i går.

— Min spådom er at det er slutt på askeproblemene, sier professor Jan Mangerud ved institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

Hans islandske kolleger har funnet ut at asken fra dette vulkanutbruddet var mer finkornet enn vanlig.

— Derfor ble den båret ekstra høyt og langt av luftstrømmene, sier Mangerud.

Professoren tror at mange faktorer må slå til samtidig hvis asken skal bli et problem igjen.

— Først og fremst må det strømme ut lava fra et nytt hull, og sannsynligheten for dette er liten. Isen er smeltet der lavaen kommer opp nå, og den vil derfor ikke forårsake nye askeutslipp, sier han.

— Samtidig skal eksplosiviteten i et eventuelt nytt hull være kraftig nok til å slynge ny aske like høyt som i uken vi har lagt bak seg. Jeg tror vi har sett vulkanen på sitt hissigste denne gangen, sier Mangerud.