Det betyr rundt 30 millioner ekstra lisenskroner til ren programproduksjon.

Selv om TV-lisens ble innført så tidlig som i 1957, er det fortsatt rundt 200 000 husstander som oppgir at de ikke har fjernsynsapparat, og dermed ikke betaler lisens. Men antallet tyvtittere blir stadig færre. Siden nyttår 2008 er antall lisensbetalere steget med 15 000, tilsammen 1 870 000 husstander betaler lisens. Og mye av forklaringen skyldes overgangen til ny teknologi. Etter hvert som stadig flere må anskaffe seg en digital dekoderboks, blir disse automatisk registrert som lisensbetalere. Det samme gjelder de 625 000 flatskjermene vi nordmenn anskaffet oss i fjor.

Flatskjermer

— Økningen på 15 000 nye lisensbetalere er ikke bare knyttet til det digitale bakkenettet, det pågår mange ulike teknologiskifter ute i markedet. Bakkenettet er derfor bare én faktor av flere. Kjøp av flatskjermer har også vist seg å være meget populært. Alle som kjøper en dekoder, flatskjerm eller annen mottagerteknologi skal registreres av forhandler eller distributørselskap, som igjen rapporterer salg og utleveringer til NRKs lisensavdeling. Dersom en person har mottagerutstyr og ikke mottar krav på kringkastingsavgift, er vedkommende pliktig til å gi melding til NRKs lisensavdeling, sier Freddy Lysfjord, leder av lisensavdelingen til NRK i Mo i Rana.

Rundt 290 000 dekoderbokser er til nå solgt fra Riks TV, og fortsatt gjenstår seks fylker hvor det digitale bakkenettet ennå ikke er offisielt åpnet. I tillegg ser fortsatt halvparten av Norges befolkning TV via et gammeldags rør-TV. Etter hvert vil også disse gå over til en flatskjerm. Derfor har lisenskontoret et mål om enda mange tusen nye lisensbetalere de neste to årene.

Færre tyvtittere

— I løpet av inneværende år og neste år, håper vi på en økning på mellom 20 000 og 30 000 nye lisensbetalere på bakgrunn av ulike teknologiskifter, sier Lysfjord. - Dagens lisens har en prislapp på 2201 kroner. Dermed håper vi at antall tyvtittere vil kunne komme ned i 170 000 husstander. Dette vil gi NRK ytterligere 66 millioner kroner ekstra i kassen, penger som også vil gå til nye NRK-programmer.

Når ikke null

— Å komme under en tyvtitterprosent på 7- 8 prosent er meget vanskelig. Det skyldes blant annet årsaker som flytting og endring av sivilstatus, sier han.

Finansdirektør i NRK Tore Olaf Rimmereid innrømmer at NRK alltid budsjetterer med en viss lisensøkning hvert år, men liker å være forsiktig.

— Vi liker ikke å oppdage at vi har vært for optimistisk når vi kommer halvveis ut i året, sier Rimmereid. De økte lisensinntektene går i all hovedsak til programproduksjon i NRK.

Hva synes du om lisensfinansieringen? Legg inn dine kommentarer under!

NRK har fått over 15 000 nye lisensbetalere i år. Det skyldes blant annet økt salg av flatskjermer - noe som rapporteres direkte til NRKs lisensavdeling.
Bergens Tidende