På farens stamtavle, som han hadde fått til 50-årsdagen, fant hun det: Instenæs.

Navnet ble brukt om tippoldefaren fra Ullensvang i Hardanger, men det var spinkel dokumentasjon på om dette var etternavnet eller bostedet hans

Dette løste Irene ved å modernisere skrivemåten, og erstatte æ med e. Ingen andre hadde Instenes som etternavn i Norge, og hvem som helst kan ta i bruk nye eller gamle skrivemåter for navn på gårdsbruk, dersom etternavnet ikke er beskyttet eller ikke i bruk.

— Jeg tok et navn som passet godt, og følte meg veldig vel med navnet med en gang, sier Irene Instenes.

— Mange syntes at det var en alvorlig avgjørelse å ta, men jeg har bare fått positive reaksjoner. Nå prøver jeg å overtale min far til å gjøre det samme, ler hun.