En undersøkelse gjort blant Utdanningsforbundets medlemmer, viser at flertallet mener at leksehjelpen ikke virker som tenkt, skriver Utdanningsnytt.

70 prosent av lærerne som er spurt, svarer at ordningen ikke bidrar til å hjelpe de som virkelig trenger det, fordi foreldrene ikke melder dem på ordningen. Leksehjelp blir dermed for de flinke, mener lærerne.

«Slik sett kan ordningen bidra til å forsterke forskjeller heller enn å utjevne for dem, ved at de flinkeste elevene får mest ut av tilbudet», konkluderer rapporten.

Da leksehjelp ble innført på landets grunnskoler høsten 2010 var det med et mål om å bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

— Det etterlatte inntrykket er at ordningen med leksehjelp er underfinansiert, at leksehjelpen ikke er målrettet og at den ikke bidrar nevneverdig til målet om utjevning av sosial ulikhet, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Ett av problemene er ifølge lærerne at det er for mange barn per voksen. De mener også at leksehjelpen fører til at mange foreldre engasjerer seg mindre i barnas skolearbeid.

85 prosent av lærerne svarer at leksehjelpen i 1. til 4. klasse utføres av assistenter. 35 prosent svarer at ingen veileder assistentene.