JAN STEDJEjan.stedje@bt.no Tirsdag ble et forslag om å forandre to paragrafer i barneloven og tvistemålsloven levert Odelstinget. Den nå 71 år gamle bergenseren kan, etter Stortingsbehandlingen, kreve barnet fremstilt for DNA-test. Saken hans, som føres av bergensadvokaten Leon Larsen, er stoppet av Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og barnet, som nå altså er 41 år, nekter DNA-test. Tror på flertall — Jeg tror på et flertall i Stortinget, sier stortingsrepresentant Per Sandberg (Frp) til Bergens Tidende.- Utenom Arbeiderpartiet vet jeg ikke om andre som vil gå imot at menn skal få vite sannheten der det er tvist om farskap, sier Sandberg. Det er han som har levert det såkalte Dokument 8-forslaget. I dag kan en mor, eller et barn over 18 år, nekte en far DNA-test. De kan stoppe "faren" med Barneloven av 8. april 1981, pargrafene 3 og 6. Uføretrygdet av farskap - Mange menn sliter som en følge av belastningen ved ikke å få vite om de er biologisk far, men må likevel betale. De har ofte store psykiske problemer og dårlig økonomi; noen er blitt langtidssykmeldte og sågar uføretrygdede. Kanskje har mange liv gått tapt (selvmord), skriver Sandberg om bakgrunnen for at han tirsdag leverte sitt forslag i Stortinget. - Resultatet etter en eventuell lovendring vil gi seg selv. Alle vil få det mye bedre, ikke minst de mange barna dette gjelder, som kan få vite den biologiske sannheten om hvordan de ble til, sier Sandberg. Ikke straff for "feil" far - Kan en kvinne som har oppgitt feil "far" forfølges strafferettslig?- En "far" som i ettertid vil kunne bevise sin biologiske uskyld, kan ikke anmelde henne for å ha oppgitt feil "far", eller stille henne til økonomisk ansvar. At en person som i en rettstvist avgir falsk forklaring kan straffeforfølges, gjelder ikke for mødre som har oppgitt feil mann, sier stortingsrepresentant Sandberg.