SKJALG FREMO, NTB

Disse opplysningene om landheving og jordskjelvaktivitet i våre områder går fram av en artikkel i «Årsrapport 2000» fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Artikkelen gjengir resultater fra NEONOR-prosjektet, som har satt søkelyset på «unge bevegelser» i jordskorpen. «Ung» kan i denne sammenheng bety flere tusen år.

NEONOR-prosjektet er ledet av NGU, og gjennomført i samarbeid med NORSAR, Oljedirektoratet, Statens kartverk og Rogalandsforskning. Norges forskningsråd og flere olje— og energiselskaper har bidratt med økonomisk støtte.

Spor i landskapet — Landheving og jordskjelv har etterlatt seg tydelige spor i landskapet. Fjellsider har kollapset og «ferske» forkastninger strekker seg milevis over landskapet på Nordkalotten, heter det i artikkelen, som er skrevet av Odleiv Olesen, Lars Harald Blikra, John Dehls og Lars Olsen.

Forskerne skriver videre:

— For 192 år siden var Rana åsted for det største jordskjelvet i Nord-Europa. NEONOR-prosjektet har avslørt ny informasjon om unge bevegelser i den norske berggrunnen. Denne kunnskapen får konsekvenser blant annet for store utbyggingsprosjekter på land og kontinentalsokkelen, og for forståelsen av hvordan olje og grunnvann oppfører seg i berggrunnen.

Artikkelen er illustrert blant annet med et fotografi fra Utskarpen i Rana. Der er det fortsatt svake spor etter et skred som ble utløst av det store jordskjelvet i 1819.

Store jordskjelv Forskerne bak NEONOR-prosjektet mener å ha funnet grunnlag for å hevde at virkelig store jordskjelv — med styrke 7-8 på Richters skala — sannsynligvis ikke vil opptre før etter neste istid. Den antas å komme «om 15.000-30.000 år».

— Jordskjelv med styrke godt opp på 6-tallet kan imidlertid inntreffe når som helst innenfor de seismisk mest aktive områdene på Vestlandet og i Nordland. Men, vi vet fra andre områder at returperioden for slike jordskjelv kan være flere tusen år, heter det i artikkelen.

Viktig kunnskap Forskerne mener at NEONOR-prosjektet har brakt fram viktig kunnskap — også for praktiske formål.

— Etter hvert som olje- og gassfelt på kontinentalskråningen står foran utbygging, vil kunnskap om stabiliteten av havbunnen bli viktig. Det er en vanlig oppfatning at store jordskjelv har utløst en rekke skred av enorme dimensjoner langs kontinentalskrånigen. For å kunne forutsi risikoen for nye ras, er kunnskap om jordskjelvaktiviteten etter siste istid viktig.

Fjellsider kollapset Artikkelen inneholder flere eksempler på dramatiske hendinger som kan være utløst av jordskjelv i Norge. Noen av «de første nordmenn» kan ha blitt hardt rammet.

— I Troms kan vi observere spor etter en rekke store fjellskred, både over og under vann. Hele fjellsider har kollapset. Studier av disse skredene viser at de oppsto like etter isavsmeltingen for 9.000-10.000 år siden. Sannsynligvis var de utløst av store jordskjelv. Skjelvene fra de unge forkastningene kan ha utløst disse rasene. De første nordmenn var på denne tiden allerede bosatt på kysten og ble trolig rammet av flodbølger fra de utløste fjellskredene, heter det i artikkelen.

En terrengmodell fra Manndalen i Troms illustrerer hvordan store deler av en fjellside er sklidd ut.