Boken «Jonas» av journalist Nina Stensrud Martin og kommunikasjonsrådgiver Erik Aasheim kommer ut på Gyldendal forlag mandag. Her tar de blant annet opp den rødgrønne regjeringens bidrag til Afghanistan-krigen.

«Hvis jeg skal si jeg er imponert over noe med Norges innsats generelt og Støres spesielt, må det være at det er mulig å framstille noe så overveldende negativt som noe positivt», sier journalisten Anders Sømme Hammer i boken. Han har bodd i og skrevet fra Afghanistan i flere år.

Han bruker begrepet «solid skjønnmaling» om Støres framstilling, men vil ikke gå så langt som å kalle det løgn.

Nekter for skjønnmaling

Støre er selv ikke enig i journalistens beskrivelse og sier han forsøker å gi et bredt bilde av situasjonen.

— Det var en svært dramatisk situasjon i landet, det var jo grunnen til at vi var der, for å motvirke at landet fortsatte som base for internasjonal terror og for forsøke å bidra til at afghanere kunne overta ansvar selv, utdyper Støre.

— Det var mye rapportering fra landet, blant annet fra Sømme Hammer, om noen ville skjønnmale ville det bli raskt avslørt, sier Støre.

- Burde vært åpne

Støres gamle regjeringskollega, tidligere utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim (SV), sier imidlertid at framstillingen, eller «talepunktene», både han selv, Støre og regjeringen ellers brukte, gradvis ble mer feil.

«Vi burde på et langt tidligere tidspunkt vært åpne med hvor vanskelig det var», sier Solheim i boken.

Støre sier dette er «en frustrasjon vi alle kjente på, særlig i forhold til de lidelsene afghanere gikk igjennom», men at de to hadde ulike talepunkter.

— Jeg opplever at jeg løpende delte hovedinntrykket i de innrapporteringene jeg mottok fra våre egne og andres diplomater, og gjennom hva jeg selv så og erfarte i landet, sier Støre.

— Det vanskelige var at hva Norge gjorde og ikke gjorde, ikke var det avgjørende for utviklingen, vi var i et stort komplisert partnerskap i et veldig komplisert land, utdyper han.

Sømme Hammer viser til rapportene som ble sendt hjem fra ambassaden i Kabul.

«Kontrasten mellom det som står der og det Støre som utenriksminister valgte å informere Stortinget og det norske folk om, er mildt sagt enorm», sier Sømme Hammer.

«Solskinnshistorier»

Ifølge Martin og Aasheims kilder jobbet ambassaden i Kabul med å finne «solskinnshistorier» hver gang Støre kom på besøk til landet, slik at norske medier ville lage positivt vinklede saker.

Men Støre mener det er naturlig å illustrere hvordan norsk innsats gjør en forskjell.

«Det hadde ikke vært riktig kun å gi inntrykk av kaos, oppløsning og terror. Helhetsinntrykket må være balansert og speile et noenlunde rett bilde av virkeligheten», sier han i boken.

Lite interesse for krigen

Erik Solheim sier også i boken at det var få i den rødgrønne regjeringen som var interessert i Afghanistan og lite refleksjon.

«Det som opptok diskusjonene mest, var spørsmål som: «Hvordan vil dette spille seg ut i Stortinget? Kan det gi ekstra poeng til Høyre eller Frp? Og hvilke problemer skaper dette internt i partiene?», sier han.

Han sier videre han også ble sjokkert over mangelen på interesse og kunnskap på Stortinget.

Solheim forsvarer at Norge har bidratt til NATO-operasjonen i Afghanistan for å få has på al-Qaida, men kritiserer gjennomføringen og at man etter hvert satte andre mål, som å bygge demokrati og jenteskoler.