Dette viser nye tall fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen, som har gjort en spørreundersøkelse blant tjenestegjørende på «Kvikk» i perioden 1971-1994.

«Kvikk»-besetningen hadde en fire ganger høyere forekomst av barn med misdannelser enn personell fra andre marinefartøy. Det er registrert 33 barn medfødte skader i hele fartsperioden. Tilfellene fordeler seg: To i 1971-76, ett i 1977-82, seks i 1983-1988, 11 i 1989-1994, 12 1995-2000 og ett etter år 2000.

Overhyppigheten av misdannelser som er dokumentert tidligere har vært konsentrert om perioden etter 1988, da «Kvikk» fikk en ekstra radiosender for å drive elektronisk krigføring, noe som skapte et svært belastet strålingsmiljø om bord.

— Vi ser nå en klar tendens til at den høye forekomsten starter fem år tidligere. Det kan se ut som det har skjedd noe med «Kvikk» rundt 1983 som muligens kan forklare overhyppigheten, sier professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin til Bergens Tidende.

Stråling ennå mulig

Forskerne slår nå fast at den ekstra radiosenderen ikke kan være årsaken til misdannelsene, men utelukker ikke at det generelle strålingsmiljøet om bord kan ha påført besetningen arveskader.

— Fra vår undersøkelse, som ble lagt frem i fjor, vet vi statistisk sikkert at det er en sammenheng mellom barnas skader og fedrenes opphold på båten. Nøyaktig hva som er årsaken til misdannelsene kan vi ikke si, men den ligger i miljøet om bord og stråling fra radiosendere eller radar er definitivt fremdeles en mulig forklaring, da på linje med andre påvirkninger og miljøfaktorer som vi ennå ikke har oversikt over, sier professor Moen.

Ekstra belastning

Én mulig årsakshypotese er at det var noe galt med strålingsmiljøet på «Kvikk» fra starten. Den ekstra senderen som ble brukt til radioutsendelser med større intensitet ble dermed en tilleggsbelastning. Etter den første overhyppigheten fra 1983 skjedde da - som de nye tallene bekrefter - en ny markert økt forekomst av misdannelser fra 1988, da båten begynte med elektronisk krigføring.

Når det gjelder andre faktorer enn stråling, har det tidligere vært spekulert på om årsaken kan være en kjemisk påvirkning, for eksempel fra maling eller eksos. Et samvirke mellom strålepåvirkning og kjemiske stoffer er også mulig.

— Vi stiller med omtrent blanke ark. Det eneste vi utelukker, bortsett fra den ekstra senderen, er at det var noe spesielt med «Kvikk»-besetningens livsstil, kanskje røykevanene. Det lurte vi en stund på og har undersøkt det, men vi fant ikke noe påfallende, sier professor Bente Moen.

Et annet oppdrag?

Forskerne ved Universitetet i Bergen utfører en større kartlegging av arbeidsmiljø og helse for Sjøforsvaret kalt «HMS Sjø»-prosjektet og ønsker nå gå videre med undersøkelsene av «Kvikk».

— Vi har for dårlige beskrivelser av båten og aktiviteten om bord. Derfor vil vi innhente loggbøkene for «Kvikk» i den aktuelle perioden og gjennomgå marinens årlige seilingsprogram. Kanskje endret operasjonsmønsteret seg rundt 1983 på grunn av et annet spesielt oppdrag enn den senere elektroniske krigføringen. Båten kan også ha fått nytt utstyr eller hatt en ombygging som endret miljøet, sier Bente Moen.

— Vi vurderer også om vi skal se på alle seks fartøyene i «Snøgg»-klassen av missiltorpedobåter som «Kvikk» tilhørte. Når den ekstra senderen nå kan fjernes som årsakskilde, er det ikke lenger noe som skiller utrustningen av «Kvikk» fra søsterfartøyene og en sammenlikning av dem, kanskje også målinger av strålingsnivåene, kan gi nyttig informasjon i det videre arbeidet, sier Bente Moen.

Kvikk.