Med rekordlav rente, økonomi i høygir og rekordhøye oljeinntekter, kan hun godt si med tidligere statsminister Kåre Willoch at «nu går alt så meget bedre». Finansminister Kristin Halvorsen er likevel påpasselig med å referere til Norges Banks prognose for videre renteøkning. — Hvor mye den stiger, vil ikke jeg mene noe om. Men at renten vil gå forsiktig opp, er det ingen tvil om, sier finansministeren.

Låner over pipen

Hun tror ikke at mange risikerer å havne i gjeldskrise. - Men det er grunn til å advare. Vi vet at 17 prosent av de yngste låntakerne låner mer enn kjøpesummen. Når mange heller ikke tåler tre prosent renteøkning, er det grunn til å frykte større sosiale problemer når renten stiger.

— Når bankene låner ut til over pipen, bidrar de vel også til den kraftige prisveksten på boliger?

— Jo, det er klart bankene har et sterkt ansvar. Men de har også en plikt til å informere låntakerne om konsekvensene hvis renten stiger. Det har vi innskjerpet, og Kredittilsynet følger nøye med.

Kristin Halvorsen mener det er viktig å hindre at mange kommer i gjeldskrise.

— Vi må hele tiden skjele til det som skjedde på begynnelsen av 1990-tallet. Da fikk vi demonstrert at gjeldskrise er fryktelig dårlig fordelingspolitikk. Jeg er først og fremst opptatt av den kraftige veksten i forbrukslån, også utenom bankene. Disse er svært dyre, og vi har nå pålagt alle aktører i dette markedet en plikt til å oppgi effektiv rente.

Egen inntekt viktigst

— Har du vurdert å bruke Husbanken for å hjelpe ungdom i etableringsfasen inn på boligmarkedet?

— Dette spørsmålet må vi eventuelt komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2008. Da må vi også se på hva vi kan gjøre innenfor den sosiale boligbyggingen, for de gruppene som ikke får lån eller selv er i stand til å betjene gjeld.

— Tidligere statsminister Odvar Nordli etterlyser tiltak for de 70.000 fattige barna i Norge. Når skal regjeringen begynne å gjøre noe for de fattige?

— Det har vi gjort. Det aller viktigste er å sørge for at flere får sin egen inntekt fra arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er i dag kommet ned på et svært lavt nivå. I tillegg skal vi gjennom NAV-reformen, som Bjarne Håkon Hanssen jobber med, få nye virkemidler som skal hjelpe enda flere inn igjen i lønnet arbeid.

Forskjellene øker likevel

— Så alt skal baseres på arbeidslinjen?

— I tillegg skal vi selvsagt sørge for anstendige forhold også for dem som av en eller annen grunn ikke kan arbeide. Vi har økt normen for sosialhjelpssatser med fem prosent og gjennomført andre tiltak direkte mot fattigdom på 1,5 milliarder kroner.

— Problemet er at forskjellene mellom de rike og fattige i Norge kan øke, selv om vi lykkes i å redusere fattigdommen. Det skyldes at de ti prosentene av folket som eier bedriftene blir mye rikere når næringslivet går godt. Og det er nettopp situasjonen i dag.

Som finansminister kan hun glede seg over at statens rikdom vokser aller mest. Oljefondet var ved årsskiftet på 1700 milliarder kroner, og prognosen er at det allerede i 2010 vil passere 3000 milliarder kroner. Handlingsregelen tilsier at fire prosent av fondets penger kan brukes på statsbudsjettet hvert år.

Vil bruke under 4 prosent

— I år henter vi 71 milliarder kroner fra oljefondet, og det tilsvarer ganske nøyaktig fire prosent. Dette utgjør hver tolvte krone på statsbudsjettet, og er ufattelig mye penger.

— Fremskrittspartiet mener det kan brukes mye mer?

— Ja, men problemet er at hvis vi pøser inn 30 eller 40 milliarder mer, kan renten stige kraftig. Da vil vi virkelig skape store sosiale problemer. Dessuten er vår hovedutfordring at vi mangler arbeidskraft på viktige områder.

— Vil du bruke mindre enn fire prosent fra oljefondet i 2008?

— Når vi nå er inne i en høykonjunktur, og mangler arbeidskraft, kan det bli aktuelt. På samme måte kan det i en lavkonjunktur bli fornuftig å bruke mer enn fire prosent., blant annet for å få arbeidsløsheten ned. Hvor vi lander for 2008, bestemmer vi til høsten.

— Jeg tror debatten om bruk av oljeinntektene har kommet skjevt ut, fordi tidligere finansministere har snakket til markedet og ikke til folk. De har underkommunisert at vi hele veien har brukt mye oljepenger. Mitt inntrykk når jeg er ute og snakker med folk, er at de fleste forstår sammenhengen. De ser at hvis vi er forsiktige, kan vi holde lav arbeidsledighet lenge. Likevel vil vi ha betydelig handlingsrom i den økonomiske politikken.

Kristin Svorte