Prosjekter trues av dårlig økonomi og protester fra blant andre miljøvernere. Men på Smøla er de fleste positive til vindmøllene.

Svisj, svisj, svisj. Propellvingene pisker luften over det flate landskapet. Vinden utenfor kysten av Nordmøre jobber gratis og produserer ren energi for millioner av kroner.

Smøla kommune har uten stor ståhei skaffet seg noe som flere andre steder langs kysten er et stort stridstema — nemlig en vindmøllepark. Det skjedde i perioden 2001 til 2005.

Utbyggingen skjedde i to omganger, og Smøla kommune slo på stortrommen ved begge anledninger. Første trinn ble innviet av kong Harald. Andre trinn av Gro Harlem Brundtland.

Ikke bare det. Eieren, Statkraft, skryter av at Smøla har Europas største vindpark på land med 68 vindmøller. Hver av dem 70 meter høye og med propeller med vingespenn på 83 meter.

Priser til himmels

Det globale markedet for vindturbiner har tatt helt av. Produksjonskapasiteten i verden er sprengt, og prisene blåser til værs. Utålmodige energiselskaper må vente opptil tre år på tårn og rotorblader.

De planlagte vindkraftprosjektene ligger også tett som hagl langs vår egen forblåste kyststripe. Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de registrert 142 prosjekter, hvorav 33 hittil enten er satt i drift eller har fått konsesjon.

Mange av vindparkene med godkjentstempel er likevel helt i det blå. Ifølge Agnar Aas, toppsjef i NVE, står mange av dem på vent som følge av svak lønnsomhet.

Vestavind Kraft AS, som er eid av de største kraftselskapene på Vestlandet, har søkt om eller forhåndsmeldt et titall vindparker.

Administrerende direktør Håkon Sandvik medgir at økonomien i mange av prosjektene er høyst usikker. Først og fremst som følge av prisgaloppen på verdensmarkedet, men også fordi den norske støtteordningen for vindkraft er blant Europas dårligste.

Smuler i støtte

— Norge oppfattes som et marginalt land i vindkraftsammenheng. Vi har eksempler på store aktører som ikke engang tar seg bryet med å levere pristilbud til norske prosjekter fordi markedet oppleves som usikkert, sier Sandvik.

I den nye støtteordningen for ny fornybar kraft vil vindparker få åtte øre per produsert kWh. I Spania er støtten over 70 øre, mens Tyskland gir inntil 67 øre per kilowattime.

Norge, som ligger i Europatoppen når det gjelder vindressurser, ligger helt nede på 18. plass av 25 land i Ernst & Youngs kortsiktige vindindeks. Her sammenliknes landenes attraktivitet for aktører som vil investere i vindkraft de nærmeste årene.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen begrunnet tidligere i år overfor BT de dårlige norske rammevilkårene med at «regjeringen bare vil ha frem de beste prosjektene». Det vil si de mest lønnsomme.

En gjennomgang Enova har gjennomført, viser at utbyggerne må ha rundt 50 øre per kilowattime eller mer for at prosjektene skal være lønnsomme. Det er langt over de normale strømprisene på kraftbørsen.

I tillegg til stigende byggekostnader, taler det også til vindmøllenes disfavør at den årlige brukstiden ifølge NVE er lavere enn tidligere forventet.

Reiselivsfrykt

Miljøbevegelsen er splittet i synet på vindparkutbyggingen. Slaget står mellom klassiske naturvernere og klimagasskrigere. Talspersoner for de sistnevnte mener det er hårreisende at folk bryr seg om vindmøllenes utseende når folk «dør av klimaendringer andre steder i verden».

På tilhengersiden er organisasjoner som Natur og Ungdom og miljøstiftelsen Zero de mest toneangivende. Norges Miljøvernforbund, med Kurt Oddekalv som hærfører, er organisasjonen som fører den mest iherdige kampen mot vindmøller.

Foruten inngrep i naturen og effekter på dyreliv, er motstanden begrunnet i støyproblemer, dårlig lønnsomhet og negative konsekvenser for reiselivet. Her har Oddekalv & Co sine allierte i alt fra NHO Reiseliv til næringslivets egen kystaksjon mot vindparker.

De frykter rasering av selve indrefileten i reiselivsproduktet Norge, og at turistene vil bli skremt bort hvis det reises vindmøller på «annethvert nes» langs kysten.

- Ryggen mot møllene

Ordfører i Smøla kommune, Iver Nordseth (V) prøver ikke å bortforklare at vindmøllene er et dominerende innslag i det flate landskapet.

— Men på Smøla lever vi av havet. Lokalbefolkningen har sine økonomiske interesser vendt mot havet. Likeså er turistene som kommer hit også først og fremst opptatt av aktiviteter på sjøen. Og da har de nesten alltid ryggen mot det indre av øyen og ser ikke vindmøllene i det hele tatt, sier Nordseth.

Han mener også at kommunen har fått mye igjen for vindmøllesatsingen. I tillegg til en engangssum på 9,5 millioner kroner, får kommunen 5,5 millioner kroner i årlig eiendomsskatt. Og grunneierne, et par hundre i tallet, får 40 millioner kroner fordelt over 25 år.

På plussiden teller det selvfølgelig også at vindmølleparken sikrer 15-20 arbeidsplasser. Ikke verst i en kommune med 2200 innbyggere som har slitt med omstruktureringen i fiskeriene.

Anleggelsen av vindparken førte også til at Smøla fikk en splitter ny og langt mer driftssikker strømkabel til fastlandet. Bredbånd ble lagt i samme slengen.

Ekstremsport for havørn

Iver Nordseth forstår likevel at vindmølleparker kan vekke motstand rundt omkring i landet.

— På nordre halvdel av Smøla er det et område som også ville egnet seg godt for en vindpark, og Statkraft er interessert i å bygge den ut. Men der er det mer bosetting, derfor må vi nok regne med mer motstand mot vindparkplaner der oppe, sier Nordseth.

Også fra naturvernhold er det kommet protester mot vindmølleparken. På Smøla er det selveste havørnen striden står om.

— Det kan virke som det nærmest går sport i det for havørnen å flyge mellom propellbladene. Så langt har 12 havørner blitt slått ned av vingene. Men havørnbestanden på Smøla vokser uansett, og er nå oppe i 400. Attpåtil eksporterer vi havørn til Skottland, så jeg tror ikke dette er noe stort problem, sier Nordseth, som selv er biolog av utdannelse.

DIMENSJONER: Vakker ingeniørkunst eller skjemmende naturinngrep? Meningene om vindparkene er delte. Anlegget på Smøla har 68 turbiner og produserer strøm nok til rundt 22.500 husholdninger. Totalhøyden på tårnene er rundt 110 meter, inkludert rotoren. FOTO: JOHN LINDEBOTTEN