Samtidig foreligger det investeringsplaner for 10 milliarder kroner som i stor grad skal lånefinansieres.

– Det er verre enn at de har pådradd seg et underskudd på 7,5 milliarder etter at staten overtok ansvaret, sier professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, til NTB.

Han mener det finnes en enkel, men krevende vei ut av uføret, og det er at helseforetakene slutter å bruke penger de ikke har.

– Den økonomiske situasjonen ved landets sykehus er en tikkende bombe, sier professor i helseøkonomi ved Høgskolen i Bodø, Inger Johanne Pettersen.

Hun mener det er håpløst at helseforetakene skal føre sine regnskap som vanlige aksjeselskap, mens de i praksis ikke står i fare for konkurs uansett resultat.

Hun mener krisen i norsk helsevesen foreløpig er et regnskapsteknisk problem som er i ferd med å bli et systemproblem som snart ingen ser noen vei ut av.

Underskuddet er 15 milliarder

Professor Magnussen sier sykehusene gjeld er av ny dato. Derfor er rentekostnadene foreløpig ikke noen tyngende post i regnskapene, men de vil selvsagt øke.

Han mener de økonomiske problemene ved sykehusene både er regnskapstekniske og realøkonomiske. Regnskapsteknisk oppsto problemet da staten verdsatte bygningsmasse og utstyr til 65 milliarder kroner da sykehusreformen ble gjennomført. Dermed ble avskrivningene hele 5 milliarder kroner per år.

Dette godtok ikke helseforetakene fordi verdiene åpenbart lå for høyt etter en taksering som neppe var helt kvalitetssikret, sier Magnussen. Staten aksepterte så en korrigert regnskapsversjon der avskrivningene ligger på 3 milliarder og ikke 5 milliarder kroner per år.

– Det betyr kort og godt at de virkelige regnskapene drar med seg et underskudd på rundt 15 milliarder kroner. Differansen til korrigert regnskap er så plassert i et strukturfond, sier Magnussen.

Realøkonomien

Magnussen sier staten hvert år har bevilget et beløp som dekker de avskrivninger helseforetakene selv mener er korrekte. I forhold til et akkumulert underskudd på 7,5 milliarder har dermed staten oppfylt sine forpliktelser.

– Underskuddet har oppstått av den enkle grunn at helseforetakene bruker mer penger enn de har til rådighet, sier Magnussen.

De 3 milliardene som foretakene hvert år får til avskrivninger, skulle etter forutsetningen sikre en oppbygging av kapital. I stedet blir pengene brukt, samtidig som sykehusene trekker på kassakreditter og tar opp lån.

Så langt har man derfor ikke hatt likviditetsproblemer, men uten en holdningsendring vil de få også det, mener Magnussen.

Sykehusenes utgiftsside består av lønn, avskrivninger og finanskostnader. Finanskostnadene er fortsatt meget små, de korrigerte avskrivningene har staten dekket og dermed ser man hva problemet realøkonomisk består i, sier Magnussen.

BUNNLØS GJELD: De norske helseforetakene har til sammen 9 millioner i gjeld.