Tallene viser at EFTA-landene slår knockout på EU-landene i prisnivå for dagligvarer. Prisene i Norge, Island og Sveits ligger rundt 50 prosent over gjennomsnittet i de 15 EU-landene. Norge troner helt øverst.

Men la det være sagt med en gang: Selv om de foreløpige tallene fra Eurostat — for øvrig fra 2001 - er omhyggelig målt mot forbruksmønsteret i de enkelte landene i fjor, tar de ikke hensyn til inntektsnivået. Andre undersøkelser viser at Norge ikke kommer så verst ut når man ser på hvor stor del av inntekten forbrukerne svir av på mat og drikke.

Det skal også sies at Norge scorer spesielt høyt i paradegrenene alkohol og tobakk. Var det ikke for disse to, kunne vi kanskje sneket oss inn bak vår nærmeste konkurrent Sveits på pristoppen.

Store forskjeller i EU

Men, på den annen side, de norske prisene ligger klart over EU-snittet for alle vareslag. Bare i kategorien «kaffe, te og kakao» kan vi sies å være i nærheten av EU-snittet. Her ligger de norske prisene bare 18 prosent høyere.

Prisverstingen i EU er Danmark, 28 prosent over gjengs EU-nivå. Det er dog småplukk sammenliknet Norges 54 prosent. Sverige ligger bare 13 prosent over snittet, og de svenske prisene synker, som alle svenskehandlere vet, stadig.

Prisforskjellene internt i EU er formidable. Billigste land er Spania med priser 22 prosent under EUs gjennomsnitt, mens Danmark altså er 28 prosent over.

For de enkelte varegruppene er forskjellen også forbausende stor selv mellom land som ligger tett inntil hverandre. Vidåpne grenser og fri handel har ikke jevnet prisene ut.

En prisbevisst luxembourger kan med korte kjøreturer spare betydelige beløp. Brød, frukt, grønnsaker og kjøtt er det lurt å kjøpe i Belgia, mens en tur over grensen til Tyskland lønner seg for å handle fisk, melk, ost og egg. En luxembourger har ikke mye å hente i Frankrike, men både franskmenn, tyskere og belgiere kan spare mye på å dra til Luxemburg for å kjøpe røyk. Hvis de røyker, da.

Liten Euroeffekt

Halveringen av matmomsen i Norge ble innført 1. juli i fjor, og bør i alle fall delvis ha slått inn i undersøkelsen. Eurostats tall ble innhentet i mai i fjor, men justert senere til gjennomsnittspriser for hele året. Det skal likevel legges til at effekten av reformen i Norge har fortatt seg noe. I fjor sommer gikk prisen på de aktuelle vareslagene ned med 9,1 prosent. Ett år senere kunne nedgangen måles til bare 6,2 prosent sammenliknet med prisene før reformen trådte i kraft, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Innføringen av euro som betalingsmiddel i 12 av EU-landene skjedde ved nyttår, også etter at Eurostat hentet inn sine tall. Denne reformen skulle generelt bringe prisene ned, men det har europeerne foreløpig sett lite til. I de relativt billige landene i sør har prisene etter alt å dømme gått opp etter reformen.

— Men likevel er det slik at prisene i Nord-Europa skal mer ned enn prisene i sør eventuelt går opp, sa Gunnar Østerberg, EU-ekspert ved Pricewaterhouse Coopers i Stockholm, til Stavanger Aftenblad for en uke siden.

Men her blir det å vente på mer statistikk.