Europa møter eldrebølgen med tøffe kutt i pensjonsordningene. Høyere pensjonsalder er bare ett av tiltakene. EU er en pådriver for å redusere offentlige pensjonsutgifter. Men alle steder møtes sparetiltak med protester

Det er ikke bare i Norge at de neste tiårenes svulmende pensjonsutgifter har fått myndighetene til å ta affære. Selv om statsminister Jens Stoltenberg nylig garanterte tidligpensjon gjennom AFP-ordningen helt til 2010, viser Pensjonskommisjonens innstilling at Norge følger den internasjonale trenden. Veksten i de offentlige pensjonsutgiftene skal bremses.

16 land foran Norge

Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) avslører imidlertid at den norske offentlige pensjonsordningen ikke er spesielt raus. Ytelsene i folketrygden er ikke høye i forhold til det som er normalt i mange andre land det er naturlig å sammenlikne Norge med.

I OECD-landene vil en person med en gjennomsnittlig lønn få en pensjon etter skatt som utgjør 68,6 prosent av inntekten etter skatt. Dette snitt-tallet skjuler store variasjoner, fra Italia med 90 prosent til Storbritannia med 46 prosent.

I Norge er kompensasjonsgraden i snitt 63 prosent av lønnen. Blant de europeiske OECD-landene er det bare seks land som har lavere offentlig pensjon etter skatt enn Norge. 16 land har høyere ytelser.

Tyskland, Italia og Østerrike har de mest sjenerøse offentlige pensjonssystemene (se grafikk). I de to siste landene er tjenestepensjoner svært lite utbredt i arbeidslivet. Derfor har Italia og Østerrike trolig de tyngste utfordringene når det gjelder å reformere de offentlige pensjonssystemene.

Reformbølge

Sverige regnes for å være det landet i Europa som har kommet lengst i å reformere de offentlige pensjonssystemene.

Men dette diskuteres heftig i en rekke land. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen la sist uke frem sine utspill om velferd. Sentralt i hans forslag står tiltak for å få danske arbeidstakere til å stå lenger i jobben, få de unge tidligere inn i arbeidslivet og å få flere innvandrere i jobb.

Såkalte demografiske faktorer – økende levealder og lavere fødselsrater – presser frem endringene. Den grå— og hvithårige delen av befolkningen blir større i alle land i Europa. I flere EU-land vil andelen i befolkningen over 60 år, passere 40 prosent midt i dette århundret. Små barnekull betyr at det i fremtiden også blir stadig færre i yrkesaktiv alder.

Jobbe lenger, få mer Selv om pensjonssystemene er forskjellige fra land til land, er det klare fellestrekk i de reformtiltakene som er på trappene. Forsker Geir Veland i Fafo trekker spesielt frem disse faktorene:

  • «Gulrotordninger» skal belønne dem som står lengst i arbeid. De som går av tidlig, får mindre i årlig pensjon enn dem som venter med å gå av.
  • Den formelle pensjonsalderen heves. Pensjonsalderen blir lik for kvinner og menn. I land som Storbritannia og Tyskland har kvinner oppnådd fulle pensjonsrettigheter fem år tidligere enn mennene. 65 år ser ut til å bli en felles europeisk norm.
  • Større sammenheng mellom innbetalinger (skatter og avgifter) og utbetalinger (pensjon). Indeksjustering av løpende pensjoner blir også svakere.
  • Redusere utbetalinger for en aldersgruppe hvis forventet levealder stiger. Det kan gjøres gjennom delingstall, slik at pensjonskapitalen fordeles over flere år.
  • Tjenestepensjoner og privat pensjonssparing skal stimuleres.

Proteststorm Formålet med endringene er naturligvis å spare penger over offentlige budsjetter. Protestene mot redusert velferd har ikke uteblitt. Bare de siste ukene har streiker og store demonstrasjoner preget flere land. I Frankrike, Storbritannia, Hellas og Tyskland har folk gått ut i gatene for å protestere mot reform i pensjonssystemer og andre velferdsordninger.

Spesielt i de landene som har gode offentlige ordninger, og lite tjenestepensjoner, er regjeringene opptatt av å stimulere til å få etablert tjenestepensjoner.

I hovedsak brukes tre fremgangsmåter: Bedriftene kan ved lov pålegges å etablere ordninger for de ansatte. Skattesystemet kan brukes som stimuleringsfaktor. En tredje måte er å motivere partene i arbeidslivet til å etablere avtalebaserte pensjonssystemer.

— I hele Europa arbeides det med å endre pensjonssystemene. Norge følger i hovedtrekk trenden internasjonalt, sier Fafo-forsker Geir Veland til BT.

- Systemene kan kollapse - Spesielt ser vi at EU har vært pådriver for å få medlemslandene til å reformere offentlige pensjoner. Noen land henger mye etter. De må gjennomføre store endringer hvis ikke systemene skal bryte fullstendig sammen. Det gjelder spesielt Italia og Østerrike som har høye offentlige ytelser. Når folk lever lenger, og fødselstallene er svært lave, blir det etter hvert en urimelig tung bør på de offentlige budsjettene.

I Norge har Stortinget allerede foretatt endring i delingstall i folketrygden. Grovt sett kan man si at fordi vi lever lenger, endres delingstallet slik at pensjonskapitalen fordeles over flere år. Altså lavere årlige ytelser. I tillegg har Stortinget vedtatt at løpende pensjoner skal reguleres lavere enn tidligere. Det som ennå gjenstår er å velge modell for tilleggspensjoner i den fremtidige folketrygden.

Vinnere og tapere - Men tendensen er at staten vil ta mindre ansvar?

— Ja, og det skjer i alle land. Vi ser en overgang av pensjonsforpliktelser fra offentlige budsjetter til partene i arbeidslivet. Virkemidlene er i første rekke skattesystemet. Norge og Sveits er blant de få land som har benyttet lovveien. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er vedtatt ved lov.

— Hvem vinner og taper?

— Det er vanskelig å si. Men generelt vil endring i delingstall og reduserte løpende utbetalinger ramme alle.

— Når det gjelder opptjening av tilleggspensjon, vil vinnerne være de som er i stand til å jobbe lenger, men de som av forskjellige grunner må gå av tidlig taper, sier Veland.

Interessant fremover blir det å se hvordan utviklingen blir mellom offentlig pensjon og tjenestepensjon. Dersom tjenestepensjonsordninger skal kompensere for lavere offentlige ytelser, er det grunn til å tro at lønnskostnadene for arbeidsgiverne øker. Men selv om de offentlige pensjonsutgiftene reduseres, er det neppe grunn til å vente lavere skattetrykk.

REUTERS