LENA VERMEDAL TROND NYGARD-STURE Dette står i sterk kontrast til bildet om at det stort sett er fedre som tar barna ut av Norge.

Skal man tro norske mediers omtale av barnebortføring, er det stort sett muslimske menn som rømmer Norge med sine norske barn mot deres mødres vilje.

Virkeligheten er annerledes. Fra 1995 til og med 2002 er det registrert ca. 100 saker der barn er blitt ulovlig bortført fra sine hjemland ý til Norge.

Fra Norge til utlandet er det registrert 177 barnebortføringssaker. Dessuten: I hele ni av ti av disse sakene er det mødre som har tatt med sine barn.

Fra Europa og USA

— Hvilke land bortføringer til Norge skjer fra, varierer. Men i fjor kom barna fra USA, Ungarn, Slovakia og Danmark, sier underdirektør Wenche Bjørland i Justisdepartementet.

— Hvorfor det så stor overvekt kvinner, vet jeg ikke, sier Bjørland.

I mange av tilfellene der barna er tatt ulovlig til Norge, har forelderen - som regel moren - reist uten at myndighetene har fått ta standpunkt til hvem som skulle ha omsorgen for barna. I andre tilfeller har den andre forelderen ý som oftest faren ý fått omsorgsretten, men moren har reist likevel.

Disse tallene omfatter kun saker som involverer land som har godkjent Haag-konvensjonen om barnebortføring. Dette er hovedsakelig land i Europa, Nord- og Sør-Amerika samt en del afrikanske land.

I tillegg kommer mørketall over saker der barn er bortført til eller fra land som ikke har godkjent den. Dette gjelder spesielt muslimske land.

- Kunne vært raskere

Advokat Rodney Lynum representerer en amerikansk far som er på desperat leting etter sin datter i Norge. Ifølge ham er datteren bortført ulovlig av sin norske mor. Lynum vil ikke komme med noen sterk kritikk av norske myndigheter eller norsk politi.

— Slike ting tar en del tid. Men det kunne vært gjort raskere, smidigere, sier han, og forteller at Kripos nå kun er avhengig av en anmodning fra Oslo politidistrikt for å kunne etterlyse mor og barn i Norge, Schengen og gjennom Interpol.

— Til tross for at mannen forklarte seg for politiet i september i fjor, er anmodningen fortsatt ikke sendt, sier han.

De fleste løses raskt

De sakene som involverer land som har ratifisert Haag-konvensjonen, løser seg som regel relativt raskt. Gjerne etter noen uker eller få måneder, ifølge Justisdepartementet. Land som har signert konvensjonen forplikter seg nemlig til å «utlevere» barna til det landet de bodde i.

Hvis det er strid om hvem som skal ha omsorgen, så er det myndighetene i dette landet som normalt skal ta stilling til spørsmålet.

Justisdepartementet opplyser at bare tre av bortføringssakene ut av Norge til andre «konvensjons-land», står uløst i dag.

Hvor mange av bortføringssakene til Norge som er uløst, er ukjent.

- Får ikke barna tilbake

De vanskeligst sakene, de som skaper mest desperasjon og fortvilelse, er sakene der barn blir bortført til land utenfor konvensjonen. De tar det som regel lang tid å løse, i den grad de blir løst i det hele tatt. Siden 1988 står 59 bortføringssaker som uløste i Kriminalpolitisentralens (Kripos) register. Selv om en god del av disse trolig er løst nå, uten at lokale politimyndigheter har gitt beskjed til Kripos, så er problemet med bortføring til slike land økende.

— Det er dessverre slik at sjansene for å få barna tilbake til Norge er små dersom de er bortført til fjerntliggende land som ikke har godkjent konvensjonen, sier Helge Tangen, sjefen for Interpol-avdelingen hos Kripos til BT. I mange av disse sakene er det en muslimsk far som har tatt med seg sine barn til et muslimsk land, mens en norsk mor sitter igjen i fortvilelse.

Det er disse sakene som får oppmerksomhet i norske medier.

Utvider rettshjelpen

Stortinget vedtok tirsdag å utvide tilbudet om rettshjelp til ofre for barnebortføring. En egen arbeidsgruppe bestående av politi, utenrikstjenesten og andre myndigheter skal etableres for raskt å kunne hjelpe dem som rammes. Det er blant annet vedtatt å gi støtte til opprettelse av en støtteorganisasjon for ofrene, og arbeide aktivt for å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen.

— Rettshjelpen vil være beregnet på norske borgere. Men både arbeidsgruppen og økt tilslutning til Haagkonvensjonen vil kunne hjelpe utenlandske foreldre som er blitt ofre for barnebortføring, sier Knut Storberget som er justispolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.