Det virker kanskje ikke sånn , men de forestående WTO-forhandlingene i Hongkong handler om mer enn fremtiden til norske bønder. Mens landbruket frykter kroken på fjøsdøren på tusenvis av norske gårdsbruk hvis tollmurene bygges ned, har fiskeri— og oppdrettsnæringen mye å tjene på en liberalisering av verdenshandelen. Store verdier står på spill for kystnæringen, eksportinntektene kan øke med hundrevis av millioner kroner hvis markedsadgangen bedres, viser analyser.

Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og landbruksminister Terje Riis-Johansen forsøker etter beste evne å avvise den gjengse oppfatningen om at Norge «må gi noe på landbruk, for å få noe på fisk». De kan selvsagt ikke annet enn å late som om det er mulig å gjøre begge parter til lags.

Samtidig har de to næringenes talsmenn torpedert hverandre med beiske stikk i forkant av WTO-toppmøtet som begynner neste uke. Uttalelser fra Bondelaget om at tollsatsene på fisk allerede er så lave at det er lite å hente for norske interesser, har fått administrerende direktør Geir Andreassen i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL) til å se rødt.

Andreassen synes mildt sagt det er oppsiktsvekkende at bondenæringen, som selv har beskyttelsestoll på flere hundre prosent, kan hevde at toll ikke betyr noe for andre næringer.

Norske bønder ser ut til å få et etterlengtet pusterom som følge av den fastlåste striden om kutt i landbruksstøtten og tollbarrierene. Fiskeri- og havbruksnæringen er utålmodig og forventer fremgang under WTO-forhandlingene. Så lenge diskusjonen om EU-medlemskap er steindød, og bilaterale handelsforhandlinger gjennom EFTA er en mildest talt omstendelig affære, er fiskeeksportørene prisgitt WTO-prosessen, ifølge Geir Andreassen i FHL.

Mye har druknet i støyen rundt landbrukets utsikter under et nytt frihandelsregime. Den norske matindustriens fremtid er det nesten ingen som snakker om, selv om den er den nest viktigste landbaserte industrien vi har i landet. Norske næringsmiddelbedrifter har 54.000 sysselsatte, bare i kjøttindustrien henter 12.000 personer sitt levebrød.

En analyse Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) har fått utført, viser at kutt i tollsatsene på femti prosent vil jevne ut prisforskjellen mellom norske og importerte matvarer. Blir kuttene større, slik EU og store matvareeksporterende land kjemper for, blir effekten dramatisk for norsk kjøttindustri. Maten blir kanskje billigere, til glede for forbrukere. Men arbeidsplasser i tusentall kan i verste fall gå fløyten.

Kuttes den norske landbruksproduksjonen med 20 prosent som følge av en WTO-avtale, forsvinner 10.000 arbeidsplasser, hevder Norsk Nærings- og nytelsesmiddelforbund.

— Det er naivt å tro at matvarekjedene utelukkende vil velge norskproduserte varer dersom prisen er den samme eller de importerte varene er rimeligere, uttalte administrerende direktør Gabriella Dånmark i KIFF for noen uker siden.

Mest utsatt for tollkutt, er norsk storfekjøtt, egg og fjørfekjøtt.

Kjøttindustrien krever at myndighetene henter frem verktøykassen og kompenserer for økt import og tap av markedsandeler med lavere avgiftsnivå og omstillingsmidler.

I tjenesteforhandlingene under WTO, de såkalte Gats-forhandlingene, presser mektige norske krefter på for å sikre markedsadgang på en lang rekke områder. Det er fremmet krav mot 51 land, men det konkrete innholdet i disse har hittil vært en godt bevart hemmelighet. Den rød-grønne regjeringen har lovet mer åpenhet om de norske posisjonene. Striden har først og fremst handlet om at Norge gjennom Gats-forhandlingene presser utviklingsland til å liberalisere og privatisere grunnleggende velferdstjenester, som for eksempel drikkevannsforsyningen i Bangladesh.

De offensive norske interessene i tjenesteforhandlingene har fått hard medfart av mange norske organisasjoner. Også sørafrikanske myndigheter har refset Norge etter at vi krevde liberalisering av utdanningssektoren i landet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har alt gjort det klart at Norge kan komme til å trekke noen liberaliseringskrav i Gats-forhandlingene. Samtidig understreker han betydningen av at norsk næringsliv slipper til på store markeder innenfor tjenestesektoren.

Det er en vanskelig balansegang . Gahr Støre og de rød-grønne regjeringspartiene har skapt forventninger hos nyliberalisme-motstanderne i egne rekker gjennom løfter i Soria Moria-erklæringen. Fra andre kanten presses regjeringen av norske selskaper som kjemper om kontrakter og innpass på nye, spennende markeder. Det er særlig innen energi, telesektoren, petroleum, skipsfartsmiljø og miljøtjenester at Norge har offensive interesser.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har allerede advart regjeringen mot å trekke Gats-krav mot utviklingsland. - Det vil være en slags form for snillisme, uttalte seniorrådgiver Knut R. Sørlie nylig. NHO mener det vil være hull i hodet å signalisere til norske bedrifter at de ikke skal ha like god tilgang til markedene som utenlandske konkurrenter.

JAN M. LILLEBØ
OGNE ØYEHAUG