Det mener forsker Synnøve Økland Jahnsen, som har deltatt i et nordisk forskningsprosjekt om holdninger til prostitusjon, og bidratt med analyser av norske mediers dekning av temaet i 2006 og 2007.

Jahnsen mener den store tilstrømningen av utenlandske gateprostituerte, som gjorde virksomheten mer synlig for folk flest, endret debatten radikalt.

— Mye snudde i løpet av disse to årene. Fra å ha vært en 20 år lang kamp for kvinnebevegelsen, skjedde ting fort i løpet av disse to årene. Bare i april 2007 var kriminalisering av prostitusjon omtalt i like mange avisartikler som i hele 1998, sier hun.

Menneskehandel sentralt

Men samtidig som omtalen av utenlandske prostituerte eksploderte, forsvant andre grupper ut i skyggen, mener forskeren.

— Norske prostituerte er blitt glemt, men også menn som selger sex er helt fraværende i debatten. For de norske kvinnenes del handler det nok om at de opererer mer på innemarkedet, og er mindre synlige. Mannlig prostitusjon blir ikke i like stor grad sett på som utnytting. Dessuten er det fortsatt mer tabu, sier hun.

I dag legger justiskomiteen på Stortinget frem sin innstilling om forbudet. I regjeringens arbeid med lovforslaget har kampen mot menneskehandel stått sentralt.

— Tradisjonelt er prostitusjon blitt sett på som et problem knyttet til sosial nød. Men de siste årene har prostitusjonsdebatten endret seg til å handle mer og mer om menneskehandel, organisert kriminalitet og grensekontroll - og om synet på de prostituerte som et ordensproblem, sier Jahnsen.

- Mindre sympati

Hun mener den økte oppmerksomheten på utenlandske prostituerte har endret folks holdninger til prostitusjon,

— Utenlandske prostituerte blir gjerne sett på både som ofre for menneskehandel, men samtidig som overgripere mot samfunnet i form av illegale innvandrere. Når de utenlandske gateprostituerte også ses på som et ordensproblem, skaper det mindre sympati for de prostituerte, sier forskeren.

Ifølge Jahnsen er det tre ulike standpunkter som peker seg ut i debatten:

  • De som mener et lovforbud vil sende et moralsk signal til kunder om at kjøp av sex ikke aksepteres av samfunnet.
  • De som mener forbudet er blitt nødvendig etter økning i tallet på utenlandske prostituerte, for å sende et signal til menneskehandlere og halliker om at Norge ikke er noen fristat.
  • De som mener prostitusjon fortsatt må møtes med sosialpolitiske tiltak, og ikke kriminalisering.- Føler seg sviktet

Prosenterets leder, Liv Jessen, tilhører den siste gruppen. Hun har fått en rekke reaksjoner fra norske prostituerte som føler seg ignorert.

— Særlig de norske gatejentene er helt utelatt i debatten. De føler seg sviktet, for det har knapt vært snakket om dem i denne prosessen, sier Jessen.

Hun mener kriminalisering av sex-kjøp vil ramme nettopp denne gruppen hardest.

— Det er satt i gang en rekke tiltak for menneskehandelofre og for prostituerte som ikke er rusmisbrukere, i form av arbeidsmarkedstiltak. Men disse tiltakene er ikke til noen nytte for de rusmisbrukende gatejentene. De står igjen med svarteper, sier Jessen.