— Nå har du drukket nok saft, nå får du Farris, sier mamma Yvonne Normanseth til sønnen Gard Brady Normanseth (6), som har på seg lue ved middagsbordet.

Her sitter også datteren Tuva Brady Normanseth (12) og to av hennes venninner. De overnatter ofte hos hverandre på hverdager, skriver Aftenposten.

Alenemoren synes det er viktig å gi barna frihet så de blir selvstendige. Hun vil at de skal ha egne meninger.

— Da klarer man seg bedre livet, blir mer fleksibel ikke så avhengig av andre. Du må ikke frata barna friheten til å erfare verden.

- Hva slags regler har dere her?

— Jeg vet ikke. Jeg må rydde rommet, sier Tuva.

— Men de følger du jo ikke, smiler moren.

Her er ikke faste inne- og leggetider. Et nei er åpent for forhandlinger.

Disse verdiene vektlegger Norge

Aftenposten har den siste uken hatt flere saker om barneoppdragelse. Når ble det forbudt å irettesette ulydige barn? spurte den svenske bloggeren Malin Meekatt Birgerssoni et innlegg på Aftenposten.no som fikk over 300000 lesere.

Hvilke verdier er viktigst i barneoppdragelsen? Det ble folk i 58 land spurt om for noen år siden, som en del av det globale forskningsprosjektet World Values Survey. For Norge var fasiten:

  • Ingen er mer opptatt at barna skal bli selvstendige som nordmenn, som også prioriterer ansvarlighet mer enn de fleste.
  • Bare svenskene legger mer vekt på fantasi enn nordmenn.
  • Lydighet er ikke spesielt viktig, nordmenn er blant den fjerdedelen som vektlegger dette minst.
  • «Hardt arbeid» er svært lite verdsatt, bare svenskene er mindre opptatt dette.

Fordi Norge er rikt og trygt

Tallene ble hentet inn i årene 2005–2009. Barnepsykolog og professor Willy Tore Mørch er ikke overrasket. Han tror funnene fortsatt er dekkende.

Han viser til at hardt arbeid og lydighet ble vektlagt da Norge skulle bygges opp etter krigen, men vi fikk en motreaksjon med 68-ernes frie barneoppdragelse. Nå er trenden beskyttende såkalte curling- og helikopterforeldre.

— Barneoppdragelsen gjenspeiler samfunnsutviklingen. Jeg tror dette har sammenheng med velstanden og tryggheten i Norge. Norge trues ikke av fattigdom og krig. Filosofien har en stund vært at barn har egne rettigheter. Det er det motsatte av lydighet, der barn uansett skal gjøre som de voksne sier, mener Mørch.

Han synes det er bra at norske foreldre signaliserer disse verdiene.

- Det er ikke et faretegn at man ikke er opptatt av hardt arbeid?

— Jeg tror presset mot ungdom som skal gjennom skolen er så stort fra skolen selv og samfunnet for øvrig, at foreldrene ikke trenger å ha det som en egen verdi for at barna skal jobbe hardt.

I undersøkelsen mente over 90 prosent i Norge at fantasi er spesielt viktig, mot for eksempel bare 25 prosent i Frankrike. 62 prosent av franskmennene vektla hardt arbeid, men bare 12 prosent av nordmennene. Det handler også om kulturforskjeller, sier professor Mørch.

— Frankrike har et veldig autoritært oppdragelsessyn. Det gjelder også andre søreuropeiske land. I Italia er for eksempel fysisk avstraffelse fortsatt en ganske normal del av barneoppdragelsen, sier han.

- Er du opptatt av lydighet?

— Jeg vil at barna skal høre på meg, men ikke gå på akkord med seg selv og gjøre noe de absolutt ikke vil fordi jeg sier det. De har rett til å være seg selv, jeg skal være en veiviser, sier Yvonne Normanseth.

- Og hardt arbeid?

— Jeg oppmuntrer til å jobbe med ting man bryr seg om. Datteren min danset kunstløp i mange år, hun trente veldig mange timer i uken og dro på treningsleirer i utlandet. Jeg synes man skal gjøre det man liker.

- Aldri hatt så flinke barn

Mørch forstår ikke bekymringene over at foreldre ikke setter grenser.

— Vi har en barnebefolkning som fungerer aldeles utmerket. Vi har aldri hatt så flinke, skoleflinke og kunnskapsrike barn med mer positiv innstilling til sine foreldre, sier han.

Tone Strømøy, forfatter og lektor i pedagogikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus, synes også funnene er oppløftende for Norge.

— Frihet er en forutsetning for et godt liv. Det ligger mye læring i at barn får være kreative og leke, sier hun.

Mener vi duller for mye med barna

Likevel mener hun mange foreldre må bli flinkere til å sette grenser.

— Jeg mener foreldre duller for mye med barna og tilrettelegger for mye for dem. Barna skal bli sett og hørt hele tiden, sier hun.

— I familieselskap ser du barn som vil bli lest for. Far setter seg ned og leser for barnet, i stedet for å si «nei, nå har vi voksenselskap, den boken kan vi lese i kveld». Ingen unger har vondt av å vente på tur. Vi trenger heller ikke å forklare ihjel for barnet, noen ganger kan vi bare ta ungen under armen og gå, mener hun.

Gard Brady Normanseth (6) er litt urolig under middagen. Han lister han seg bak moren, men blir tatt på fersken idet han prøver å snike til seg mer saft.

— Du kan få resten av saften hvis jeg får en klem, sier hun.

Utlendinger i Norge forventer hardt arbeid

— Det hadde blitt ramaskrik hvis vi hadde foreslått å kutte ut lekser, sier rektor ved Oslo International School Janecke Aarnæs.

Aarnæs opplever at hennes elever, som kommer fra 49 ulike land, har med seg andre verdier hjemmefra enn de norske barn.

— Alle kommer hit med en innebygget respekt for voksne. Man åpner døren for andre, takker umiddelbart og ser på voksne på en måte vi har gått litt bort fra i den norske kulturen, sier rektoren ved skolen som også har prinsesse Ingrid Alexandra som elev.

Hun sier at foreldrene forventer at barna skal jobbe hardt og at skolen er streng og ikke tolererer tull og tøys.

— Det hadde blitt ramaskrik hvis vi hadde foreslått å kutte ut lekser. Hvis en elev kommer hjem uten lekser i et fag et par ganger, tar foreldre umiddelbart kontakt med skolen og spør: «Har mitt barn misforstått, eller har han ikke fått lekser?"

Leder for Foreldreutvalget i grunnopplæringen Elisabeth Strengen Gundersen foreslo nylig i Aftenposten å avskaffe lekser i norsk skole.

Tar valg for barna

Aarnæs sier videre:

— De gir nok ikke så lett slipp på barna sine og gir dem samme bevegelsesfrihet som norske foreldre, men for mange handler nok det om at de kommer fra mindre trygge land. Det kan også virke som de i større grad tar valg for barna sine enn norske foreldre.

Selv om skolen har mange ressurssterke foreldre, tror hun ikke det forklarer forskjellene.

— Jeg tror det vel så mye er at de kommer fra kulturer der man legger mer vekt på respekt, disiplin og lydighet der holdningen er at hardt arbeid fører til suksess.