Det er tre år siden statsminister Jens Stoltenberg gikk på talerstolen på Bali og annonserte at Norge var villig til å gi opp til tre milliarder kroner i året over de neste fem årene til tiltak for å redusere avskogning.

Etter skogkonferansen i Oslo i mai, der 50 land med blant annet Norge, Storbritannia og Frankrike i spissen, vedtok å bruke 25 milliarder kroner over de neste to årene på skogtiltak, har flere land hengt seg på. Nå teller partnerlandene 70, og 27 milliarder kroner er lovet bort.

— Å katalysere andre lands bidrag var et sentralt mål da dette ble satt i gang. Nå andre land kommet på banen, slik at totale bidrag er fire ganger større enn det vi ville gitt alene, sier sjef for skogprosjektet i Miljøverndepartementet, Hans Brattskar, til Aftenposten.

Han rapporterer om stor internasjonal interesse for skogprosjektet på klimakonferansen. De nærmeste dagene skal Solheim og Stoltenberg ha møter med representanter for skogland som har eller ønsker bilateralt samarbeid med Norge, i tillegg til flere av partnerne på giversiden.

Stor interesse

Sent i kveld norsk tid deltar statsministeren i et topptungt lag med blant annet FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Verdensbank-sjef Robert Zoellick, Mexicos president Felipe Calderón og tidligere fredsprisvinner Wangari Maathai, som taler på et arrangement i regi av REDD+-partnerskalpet.

Sjefene for skogprosjektet opplever også stor interesse fra utenlandske medier, og har blant annet blitt intervjuet av Economist og Wall Street Journal.

Det er særlig intensjonsavtalen Norge inngikk med Indonesia tidligere i år, som vekker interesse. Her har Norge lovet inntil én milliard dollar, mot at Indonesia reduserer sin avskogning betydelig over tid, raskt gjennomfører viktige reformer i sin skogforvaltning, og ikke gir nye hugstkonsesjoner for kommersiell utnyttelse av skogen i to år fremover.

Etter annonseringen har også Australia og USA kommet på banen og indikert at de vil bidra med penger.

Avtalen er blitt møtt med en blanding av jubelrop og bekymring av norske og internasjonale miljøorganisasjoner. Årsaken er at det ennå er litt uklart hva slags skogtyper, og dermed også hvor mye av skogen, som omfattes av moratoriet. I tillegg er de bekymret for det store antallet hugstkonsesjoner landet allerede har gitt for denne perioden.

Brattskar sier det jobbes hardt med å få på plass disse viktige detaljene.

Lang fra perfekt

— Det er en rekke ting som må følges opp og løses over tid. Det er Indonesia som må gjøre dette, men vi understreker at moratoriet må være så godt som mulig. Indonesias president har satt seg betydelige mål om å redusere landets utslipp. Det er disse målene samarbeidet bygger på, sier han.

— Moratoriet er forsvarsspillet. Men er også i ferd med å etalere angrepsspill, der de blant annet håndterer alle konsesjonene som allerede er gitt, sier nestleder Per Fredrik Pharo i skogprosjektet. Han understreker at dette må skje på en ryddig måte og at det derfor krever tid.

Nils Herman Ranum i Regnskogfondet har tidligere uttalt seg kritisk om intensjonsavtalen, som han mener i utgangspunktet er alt for vag for blant annet å sikre urfolks rettigheter til skogen, og at riktig skog vernes.

— Det Regjeringen har fått til her er bra og må videreføres. Vi kommer med kritikk, fordi dette er så viktig at det er helt avgjørende at vi lykkes. Det som har foreligget til nå i avtalen er langt fra perfekt.

I CANCUN. Ledere Per Fredrik Pharo og Hans Brattskar i Miljøverndepartementets skogprosjekt møter stor internasjonal interesse i Cancun.