TRON STRANDOsloEuropeiske havnestater kontrollerer i gjennomsnitt 27,8 prosent av alle skip som anløper havnene De tre siste årene er mellom 19,6 og 22,5 prosent av skip som kommer til Norge kontrollert av sjøfartsmyndighetene.

Det betyr at Norge neglisjerer internasjonale forpliktelser og at myndighetene bryter norsk lov. Det betyr også at Norge systematisk har brutt EØS-avtalen de tre siste årene. Et EU-direktiv pålegger Norge å kontrollere minst 25 prosent av alle skip som kommer til landet.

Færre og færre kontroller Av de 18 medlemslandene i Paris MoU, er det bare Irland og Frankrike som kontrollerer færre skip enn Norge. Det viser den sist offentliggjorte oversikten fra Paris MoU — samarbeidsorganet for havnestatskontroll i Europa. De fleste EU-landene ligger godt over kravet om kontroll av minst 25 prosent av skipene som anløper landene.

Tallene fra Paris MoU viser at det de siste årene er blitt kontrollert færre og færre utenlandske skip i norske havner. Så sent som i 1994 ble nesten halvparten av alle utenlandske skip kontrollert - 44,36 prosent. Siden er det blitt færre og færre kontrollerer. Færrest kontroller var det i 1999 da bare 19,6 prosent av de utenlandske skipene ble sjekket.

Angriper rustholkene Havnestatskontroll blir sett på som et av de viktigste midlene som finnes for å bekjempe rustholker på verdenshavene. De siste årene har flere slike rustholker forlist i norsk farvann. Den kanskje mest kjente er lasteskipet "Leros Strength" som gikk ned utenfor Stavanger med 20 sjømenn i 1997. Ennå er det ingen som har klart å finne ut hvem som eide skipet.

Årsaken til at havnestatskontroll er så viktig, er i hovedsak de mange bekvemmelighetsflaggene. Det er nasjoner med egne skipsregistre, men som ikke har egen flaggstatskontrollen. Svært ofte er all myndighet delegert til klasseselskaper, og noen av disse klasseselskapene karakteriseres som useriøse. Utbredt korrupsjon De siste månedene er det avdekket at det i enkelte skipsfartsnasjoner er vanlig med korrupsjon og kjøp av sertifikater. Siden flaggstatene svikter, er det bare havnestatene som kan gjennomføre en effektiv kontroll for å fjerne rustholkene fra verdenshavene.

Men nettopp for å slippe en situasjon hvor også havnestatene svikter, er det gjennom internasjonale avtaler oppnådd enighet om at en viss mengde skip må kontrolleres.

Paris MoU binder ikke nasjonene lovmessig. Paris MoU har, som FN, ingen sanksjoner å sette inn mot et land som ikke følger opp de avtalene de har underskrevet. Derfor opererer Paris MoU med en målsetting om at 25 prosent av skipene skal kontrolleres. Det i motsetning til EU, som altså opererer med et bindende krav om at minst 25 prosent av skipene skal kontrolleres.