Dette kommer frem i NRK-programmet Brennpunkt i kveld som tar for seg norsk avlytting av sovjetiske spionsatellitter helt fra 1950-tallet og frem til i dag. Programmet blir sendt i kveld, med oppfølging neste uke.

Da varsles nye avsløringer i forbindelse "de fem farligste minuttene i Norge under den kalde krigen". Dette dreier seg trolig om den dramatiske situasjonen som oppsto da en norsk forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya i januar 1995, en mangelfullt varslet oppskyting som nesten utløste et russisk motangrep med atomvåpen.

Millionbeløp fra USA

Hovedtesen er at norske eksperter, med amerikansk pengebistand og utdanning, fanget opp signaler som sovjetiske og russiske satellitter sendte ned til bakken. Denne informasjonen ble ifølge Brennpunkt sendt videre, først og fremst til USA, men kanskje også til andre NATO-allierte.

Dette var mulig fordi de sovjetiske og russiske satellittenes nedslagsfelt var så vide at signalene også kunne fanges opp på norsk side av grensen.

Lyttestasjonene drives angivelig av Forsvarets etterretningstjeneste, men der i gården har man ikke vært interessert i å kommentere noe som helst av opplysninger og påstander som kommer frem i Brennpunkt-programmene. E-tjenesten vil ikke engang bekrefte at lyttestasjonene eksisterer.

Det første programmet beskriver situasjoner i ulike tidsepoker, der opplysninger fra Norge har vært viktige brikker i et større spill.

Reddet piloter

Under Golfkrigen i 1990 var alle amerikanske piloter utstyrt med sendere som ved nedskyting skulle lede redningsmannskaper på rett vei. Men ved flere anledninger klarte ikke amerikanske satellitter å fange opp signalene fra nedskutte flygere.

Det klarte imidlertid russiske satellitter, og det som disse sendte til bakkestasjoner i Russland, ble fanget opp av den norske lyttestasjonen på Vetan ved Fauske og sendt videre til amerikanerne.

Dermed ble pilotene flere ganger reddet ut før irakerne fikk fatt i dem, og det hele så ut til å være resultatet av USAs teknologi og overlegne krigsmaskineri. Det var det ifølge programmet ikke.

"General Belgrano"

Under Falklandskrigen i 1982 var sovjetiske spionsatellitter mye bedre enn britiske og amerikanske til å fange opp signaler fra den argentinske marinen.

Hvert skip hadde sin spesielle "signatur" og dermed ble krysseren "General Belgrano" oppsporet og senket, også med hjelp av norske eksperter som hadde tappet sovjetisk informasjon på vei fra satellitt til bakkestasjon. Disse opplysningene ble ifølge Brennpunkt formidlet til USA, som trolig sendte dem videre til britene.

På 1950— og 60-tallet klarte en lyttestasjon i Vadsø å følge Sovjetunionens kjernefysiske prøvesprengninger på Novaja Semlja og kunne forutsi nesten på timen når de skulle finne sted. Midt under den kalde krigen var dette ytterst viktige opplysninger for USA.

Stasjonen i Vadsø var også "vitne" til nedskytingen av et sørkoreansk passasjerfly som 21. april 1978 hadde forvillet seg inn på sovjetisk område. Norske eksperter kunne høre kommunikasjonen mellom piloten og bakken, både ordren om å skyte, som måtte gis flere ganger, og bekreftelsen fra piloten om at raketten var på vei. Flyet klarte ved et mirakel å nødlande og bare to mennesker omkom.