Det er amerikanske myndigheters knallharde linje mot prestestyret i Iran som rammer det norsk-iranske prosjektet.

Verdens to største børser for omsetting av klimakvoter, The Green Exchange og Intercontinental Exchange, har begge amerikanske eiere. Børsene er derfor underlagt en rekke amerikanske lover, som alle har som mål å sette en stopper for handel med Iran.

Dette rammer nå et stort norsk-iransk klimakvoteprosjekt, der Irans statlige oljeindustri er tungt inne.

Sentralt står Arve Johnsen (78), Statoils toppsjef gjennom selskapets første 14 leveår. Han har siden starten i 2005 vært styreformann og deleier i Carbon Limits AS, et norskeid selskap som har satset i den milliardindustrien som klimakvotehandelen er blitt.

— Prisene vil falle

Etter mange år med til dels store underskudd og forsinkelser, ligger selskapet i år an til å kunne tilby sine aller første klimakvoter fra Iran. Men: Markedsverdien på kvotene de har jobbet frem, ventes å bli redusert av børsboikotten.

— Prisen vil falle så snart børsene innfører restriksjoner på omsetningen av bestemte kreditter, spår analytiker Ingvild Sørhus hos analysehuset Point Carbon, som følger markedet tett.

— Dette har ikke noe med miljøeffekten eller kvaliteten på prosjektene å gjøre. Vi må bare forholde oss til det amerikanske regelverket, sier Henrik Hasselknippe. Nordmannen er direktør ved The Green Exchange-børsen i London – den ene av de to børsene som ikke vil handle med iranske papirer.

USA, verdens største CO2-produsent pr. innbygger, har selv ikke forpliktet seg til kutt. Det hindrer dem ikke i å ha sterke meninger om hvor Kyoto-kvotepapirene kommer fra. Også prosjekter i Nord-Korea og på Cuba rammes av boikotten.

Reduksjon av fakling

Carbon Limits' Iran-eventyr begynte høsten 2004, med en konferanse i Teheran. Norsk UD og det iranske oljeministeriet sto som arrangører – et samarbeid som i dagens politiske klima ville vært utenkelig.

Tema: Hva slags muligheter gir Kyoto-avtalen for norsk-iranske klimaforretninger?

Fordi Iran er et utviklingsland, er de ikke pålagt å redusere CO2-utslippene. Men de kan være med på en annen måte: Kyoto-avtalen åpner for at u-land som kutter utslippene, får godskrevet dette i form av utslippssertifikater, eller kvoter. Disse kan de så selge videre til selskaper og stater som er pålagt utslippskutt, og som dermed kan gjøre opp sine klimaregnskap på en enkel og rimelig måte.

Arve Johnsen var på plass i Teheran sammen med Torleif Haugland, en tidligere energiekspert i Det internasjonale energibyrået i Paris. I det norske analyselskapet Econ hadde han blant annet arbeidet med hvordan faklingen i oljeindustrien kunne reduseres.

Slik brenning av overskuddsgass på oljeplattformer er grov sløsing med energi, og gir enorme CO2-utslipp.

Iran faklet i stor stil, og var dermed perfekt for et kvoteprosjekt. Reduksjon i praksisen kunne generere klimakvoter i store mengder.

Statoil fikk kalde føtter

Statoil stilte også på konferansen, som ble åpnet av Irans viseoljeminister, Hadi Nejad Hosseinian.

Arve Johnsens gamle arbeidsgiver ville trenge kvoter for å møte sine utslippsforpliktelser hjemme i Norge. Statoil ble derfor med på planleggingen.

To år senere ble en intensjonsavtale signert i Stavanger av Statoil-sjef Helge Lund og hans iranske kollega i statseide Iranian Offshore Oil Company (IOOC).

Men for Statoil ble forretningene i Iran stadig vanskeligere. Korrupsjonsskandalen i Iran kostet både styreformannen og toppsjefen jobben. I tillegg kom stadig hardere amerikansk press på alle som drev forretninger med prestestyret i Teheran.

Statoil fant i 2007 ut at det var tryggest å trekke seg ut av samarbeidet.

ûBeslutningen berodde på en helhetsvurdering hvor også politiske og strategiske betraktninger ble tillagt vekt», skriver Thomas B. Egeland, tradingsjef i Statoil, i en e-post.

Klart for kvotesalg

I dag har prosjektet to partnere: Carbon Limits AS og det statlige Iranian Offshore Oil Company (IOOC). Gassen som tidligere ble faklet på plattformene, blir nå ført til Kharg-øyen i Persiabukta og brukt der. I den første 12-månedersperioden, frem til november i fjor, reduserte systemet CO2-utslippene med drøye 200.000 tonn. Dersom kvoteprisen havner på ca. 80 kroner, vil det gi prosjekteierne 16 millioner kroner i inntekter. Målet er å greie å redusere med mer enn det dobbelte, 530.000 tonn CO2 i året. Det tilsvarer utslippene fra ca. 240.000 norske biler.

Arve Johnsen har henvist Bergens Tidendes spørsmål til daglig leder Torleif Haugland.

Haugland sier selskapet ikke vil bli rammet økonomisk av børsboikotten, selv om markedsprisen på kvotene ventes å gå ned, og selv om selskapet er oppført som prosjektpartner i alle FNs dokumenter.

— I dette prosjektet har vi fakturert for de timene vi har lagt ned, sier Haugland. Han sier de dessuten har en kjøper på plass. Hvem dette er, ønsker Haugland ikke å si noe om.

Det vil være fullt mulig å omsette Iran-kvotene utenom børsene. Men de som til slutt skal bruke utslippstillatelsene vil ikke kunne skjule opprinnelseslandet.

— Enkelte selskaper er opptatt av hvor kvotene kommer fra, sier analytiker Ingvild Sørhus i Point Carbon.

— Det kan tenkes at enkelte vil se det som en PR-risiko å bruke iranske kvoter, sier daglig leder Haugland.

Også EU og Norge har innført strenge sanksjoner mot Iran. Haugland sier de har vært i kontakt med UDs seksjon for eksportkontroll, og at Iran-prosjektet ikke bryter med norsk lovverk.

Carbon Limits forventer ifølge den daglige lederen å kunne vise frem overskudd på 2011-regnskapet, og venter også å gå i pluss i 2012. Det er først og fremst kvoteinntekter fra prosjekter selskapet har i Russland og Nigeria som skal sikre fortjenesten.

IRAN-KLIMA: Statoils gamle toppsjef Arve Johnsen.
Stenersen, Tor G.