• Det norske sjøassuranseselskapet Skuld har forsikret minst fem av de livsfarlige skipene EU har svartelistet.
  • Frankrike og Spania har tatt krigsskip i bruk for å bortvise en gammel oljetanker fra landenes havområder.

Internasjonal skipsfart rystes av at EU kjører beinhardt mot gamle rustholker de vil ha fjernet fra europeisk farvann. I skipsfarten står de såkalte klassifikasjonsselskapene sentralt. De arbeider både for myndigheter og redere gjennom kontroller, godkjenning og utstedelse av sertifikater til både redere og skip.

De store, seriøse klasseselskapene, som Det Norske Veritas (DnV) har godkjent og utstedt sertifikater til minst halvparten av de 66 skipene EU har ført opp på sin svarteliste.

Kompromissløst fra EU

Den kompromissløse transportkommissæren Loyola de Palacio offentliggjorde tirsdag listen på 66 «svært farlige» skip som er uønsket i EUs havner og territorialfarvann.

De 66 skipene er en europeisk all-time-high-liste over rustholker som gjentatte ganger er kontrollert og tilbakeholdt i ulike havner. EUs toppolitikere har ganske enkelt fått nok av skruppelløse redere og driftsselskaper som ikke tar sitt ansvar for sikkerhet til sjøs alvorlig.

Derfor kom svartelisten. Oversikten over skipene fikk det norske shippingmiljøet til å puste lettet ut.

«Ingen norske skip på listen,» var konklusjonen.

Store, norske interesser

Men Bergens Tidende har gransket listen over de 66 skipene og kan i dag avdekke sterke, norske forretningsmessige interesser i flere av de farlige skipene.

Flaggstater som Tyrkia, Saint Vincent, Kambodsja, Panama og Sao Tome dominerer. Et fellestrekk er at det er redere fra den rike verden som bruker bekvemmelighetsflagg på sine skip. Et annet er at flere av flaggstatene ikke har noen egen skipsfartsadministrasjon. I stedet er det vanlig praksis å delegere all myndighet til klassifikasjonsselskaper. De mest seriøse og antatt beste klasseselskapene har laget sin egen organisasjon; IACS (International Association of Classification Societies). De store, dominerende aktørene i verden er Det Norske Veritas, franske Bureau Veritas, britiske Lloyds Register, USA-kontrollerte American Bureau of Shipping og japanske NKK, tyske Germanischer Lloyd og italienske RINA. De syv store har inspisert og godkjent minst 50 prosent av alle skipene som EU forbyr å nærme seg sine farvann — det vil si minst 33 skip. I tillegg mangler det opplysninger i internasjonale databaser om hvilke klasseselskaper en rekke av skipene har sin godkjenning fra.

DnVs og Skulds skip

Det Norske Veritas (DnV) har inspisert, godkjent og utstedt sertifikater til følgende skip på forbudslisten; «Osman Mete» fra Tyrkia, «Arizona Dream» fra Malta og «Paula K» fra Libanon. Alle tre skipene fikk utstedt nye sertifikater 22. mai 2001. I tillegg har DnV utstedt såkalte ISM-sertifikater til rederier som driver andre skip på listen.

Men det stopper ikke der når det gjelder norsk ansvar for de mange problemskipene. Sjøassuranseforeningen Skuld er en av de verdens største aktører i kampen om ansvarsforsikringer for verdens redere og skip. Skuld var forsikringsselskapet som måtte punge ut til pårørende, overlevende og mannskap etter katastrofene med både «Scandinavian Star» og «Estonia.»

Og Skuld har ansvarsforsikret minst fem av de skipene EU forbyr på grunn av fare for forurensning eller liv og helse. Skipene er «Notor» (Saint Vincent), «Johanna Kathrina» (Saint Vincent), «Salih Kalkavan» (Tyrkia), «Tamgoat» (Algerie) og «Kaptan Nevzat Kacar» (Tyrkia). Det er både en oljetanker og en kjemisk tanker blant skipene. Et eventuelt forlis kan dermed påføre forsikringsselskapet enorme erstatningsutbetalinger.

Krigsskip mot tankere

Det er bare britiske North of England P&I (7) og Thomas Miller P&I (5) som er like eksponert som Skuld i massen av forbudte skip.

Det dramatiske «Prestige»-forliset er årsaken til at franske og spanske myndigheter ba krigsskip aksjonere da de oppdaget at nok en oljetanker med enkelt skrog var på vei inn i fransk territorialfarvann. «Enalios-Titan» ble geleidet ut i internasjonalt farvann. Ferden til det Malta-registrerte skipet går gjennom Gibraltarstredet, før skipet tar Suez-kanalen for å ende opp i Singapore.

Det er ikke bare oljetankere som bekymrer EU. Minst like alvorlig er alle ulykkene med ulike typer frakteskip. Særlig gamle bulkskip har en tendens til bare å bryte sammen og forsvinne til havs, eventuelt å forlise med oljesøl som resultat. Derfor er det flere frakteskip enn oljetankere på EUs svarteliste.

BRAKK I TO: Frakteskipet «Eurobulker X» brakk i to under lasting av sement i Hellas. EU har svartelistet en rekke liknende skip for å unngå katastrofer hvor sjøfolk dør og strender forurenses av olje. (Arkivfoto: EPA)