Dermed er det satt sluttstrek for det som trolig er det styggeste justismord i norsk rettshistorie. Nå venter et erstatningsbeløp på titalls millioner kroner som i sin helhet vil gå til døvesaken ved stiftelsen Singo.

Fritz Moen sonet 18 år i fengsel for drapet på Sigrid Heggheim i 1976 og drapet på Torunn Finstad, som ble begått i 1977.

Høyesterett besluttet i 2003 å gjenoppta Heggheim-saken – et drap Moen senere ble frikjent for.

Like før Fritz Moen døde fremsatte han en ny begjæring om gjenopptakelse av saken som gjaldt drapet på Torunn Finstad.

Bare den ene

I realiteten var Fritz Moens sak avgjort da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker den 15. juni i år besluttet at Torunn-saken skulle gjenopptas. Tidligere hadde Høyesteretts kjæremålsutvalg avslått å gjenoppta denne saken samtidig som det andre drapet Moen ble dømt for, drapet på Sigrid Heggheim, ble sluppet gjennom for ny behandling.

At de to sakene ble behandlet forskjellig i Høyesterett, skyldtes at det i Sigrid-saken fantes biologiske spor på offeret som ikke stammet fra Moen, men fra gjerningsmannen.

Da Moen var frifunnet for Sigrid-drapet, begjærte han ny gjenopptakelse av Torunn-saken hos Kommisjonen. Begjæringen ble sendt i oktober 2004, men allerede i april året etter døde Fritz Moen av hjertesvikt.

Dermed opplevde han ikke at en annen tilsto de to drapene. Det skjedde først i dagene 18. til 20. desember 2005.

Tilståelsen

Den 18. desember fortalte en døende pasient til tre pleiere på sykehuset i Namsos at han hadde drept de to unge kvinnene som Fritz Moen hadde sonet 18 år for å ha drept.

Dagen etter gjentok han tilståelsen for prosten og to polititjenestemenn. Den 20. desember døde han 67 år gammel. Politiet gjennomførte en grundig etterprøving av tilståelsen og konkluderte med at gjerningsmannen var i Trondheim på det tidspunkt da drapene fant sted. Han jobbet den gang på plattform i Nordsjøen.

I mannens eiendeler fant politiet flere bibler der vers som omtalte handlinger lik drapet på de to kvinnen var understreket. Politiet kartla også mannens livsløp og fant en rekke episoder som pekte i retning av at han kunne ha begått de to drapene.

Løken avskrellet

Da Kommisjonen spurte prosten om tilståelsens troverdighet, var svaret at han selv følte seg overbevist om at tilståelsen var korrekt.

– I hans situasjon er man så avskrellet, løken er så liten, at det ikke er naturlig å iscenesette sirkusunderholdning, sa prosten.

I begge sakene som Moen ble dømt for, er det i ettertid kommet sterk kritikk av politiets etterforskning. Moen var døv og sterkt handikappet. Hans mange og forskjellige forklaringer avslører de store kommunikasjonsmessige utfordringer politiet sto overfor.

Men etterforskningen som aldri la vekt på de biologiske sporene, blant annet at sæd fra en annen enn Moen var funnet i offeret, er også blitt sterkt kritisert.

Fritz Moens grav.
Poppe, Cornelius
Fritz Moen sonet 18 år for to drap han ikke begikk. I fjor døde han.
SCANPIX