Mens Norge i dag forholder seg til FNs terrorliste, kan en borgerlig regjering etter høsten føre til store endringer i norsk utenrikspolitikk. Ved å gå over til å følge EUs terrorliste vil organisasjoner som Norge tidligere har meklet fred med, som Hamas, FARC og PKK, bli regnet som terrorister, skriver Klassekampen.

Ifølge avisen tar både Høyre, KrF og Frp til orde for å utvide definisjonen av hvilke organisasjoner og personer som skal regnes som terrorister.

— Må kalle spade for spade

— Vi må tørre å kalle en spade for en spade. Derfor mener vi at det er viktig å utvide terrorlistene Norge følger i dag, sier Frps Åse Michaelsen.

BORGERLIG TRIO: Ifølge Klassekampen tar både Høyre, KrF og Frp til orde for å utvide definisjonen av hvilke organisasjoner og personer som skal regnes som terrorister.
SCANPIX

Høyres Warp bekrefter at hvis partiet kommer i regjering, vil de gjennomgå Norges forpliktelser i det internasjonale samarbeidet mot terrorisme.

— På stående fot kan jeg ikke se noen grunner til at vi ikke skal operere med den samme terrorlisten som EU gjør, sier Werp.

Den rødgrønne regjeringen vedtok i 2006 å gå bort fra EUs terrorliste og følge FNs for å kunne opptre som en nøytral mekler i konflikter.

- Dramatisk endring

Å gå tilbake til EU-listen vil derfor være en dramatisk endring av den nåværende norske utenrikspolitikken. Det mener Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage, som tror en slik endring vil få store konsekvenser for Norges rolle som fredsmekler.

— Norge har hatt en bred politisk enighet om å slutte opp om en freds- og forsoningspolitikk helt siden 1945. Jeg frykter at en ny regjering kan komme til å gå bort fra dette og gi en helt ny utenrikspolitikk, sier Henriksen Waage.