Det viser en undersøkelse Morgenbladet har fått utført.

Listen har en sterk mannsdominans. Først på 17. plass kommer den første kvinnelige professoren — statsvitenskap-professor Janne Haaland Matlary.

Kun syv av de første 50 professorene på listen er kvinner.

— Det er utrolig seig materie å få kvinner til å stille opp i pressen. De vegrer seg for å fremstå unyanserte, frykter reaksjoner fra fagmiljøet og vil ikke stemples som medienisser, sier Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes til Morgenbladet.

Aardal, som er valgforsker og professor II i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er overrasket over at han havner øverst på listen.

— Grunnen er nok at jeg ofte blir spurt om å kommentere ulike meningsmålinger, som gjerne blir referert i en kort setning eller to. Journalister følger ofte gamle mønstre og henvender seg til kilder de vet har fungert før, sier han,

Samtidig mener han listen må tas med en klype salt.

— Hvis en kort setning teller like mye som en kronikk, dreier det seg egentlig ikke om sammenlignbare størrelser, sier professoren.

Men Aardal innrømmer at han liker å snakke med journalister.

— De fleste redaksjoner har egne politiske journalister som er oppdatert på området sitt. Og jeg må innrømme at jeg ofte føler at jeg får mye igjen for å snakke med dem, sier han.

MEDIEVANT: Bergensprofessoren Frank Aarebrot er nest øverst på listen.
ØYVIND CHRISTENSEN