«Dette er viktig, men vanskelig.» Slik oppsummerer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) situasjonen etter å ha gitt NATOs militære eksperter ordre om å utrede hvordan NATO kan henge seg på USAs planlagte rakettforsvar i Europa.

Soria Moria-erklæringen er krystallklar: «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar». I stedet skjer det stikk motsatte. NATO-landenes forsvarsministere, inkludert Anne-Grete Strøm-Erichsen, ble på et møte i Brussel torsdag enige om å gå videre med planene.

NATO-eksperter skal nå bruke tiden fram til februar neste år på å utrede hvilke politiske og militære konsekvenser det amerikanske rakettforsvaret får for NATO. I praksis handler det om å finne ut hvordan NATOs planlagte forsvarssystem mot kort— og mellomdistanseraketter kan kobles til USAs forsvarssystem mot langdistanseraketter.

– Fornuftig

Leder av Stortingets forsvarskomité, Jan Petersen (H), er glad for regjeringens snuoperasjon.

– Det er en fornuftig beslutning, og i denne saken var det helt nødvendig å se bort fra Soria Moria-formuleringene, sier Petersen.

SVs medlem av forsvarskomiteen, Bjørn Jacobsen, ser helt annerledes på spørsmålet.

– Det er USA som splitter NATO, og jeg er ikke alene om å frykte for at planene om et rakettskjold kan føre verden inn i et nytt rustningskappløp, sier Jacobsen.

Forduftet motstand

Torsdagens beslutning er i seg selv viktig. Den innebærer en erkjennelse av at NATO-landene tror at USAs rakettforsvar vil bli en realitet. Og den viser at den europeiske skepsisen mot de amerikanske planene i stor grad har forduftet.

Forsvarsminister Strøm-Erichsen hevder selv at hun var den «mest kritiske» blant dem som tok ordet i torsdagens møte. Selv Tyskland, som tidligere har uttrykt dyp skepsis til USAs rakettforsvar, la seg pent inn i folden torsdag.

– Vi må alle være interessert i å bygge opp beskyttelse for hele Europas befolkning, sa den tyske forsvarsministeren Franz Josef Jung i Brussel.

Norge frykter likevel en forverring av forholdet til Russland og et nytt rustningskappløp. Strøm-Erichsen peker også på en rekke uavklarte forhold, som for eksempel hvem som får kommandoen over et rakettskjold som er dels et amerikansk prosjekt og dels et NATO-prosjekt.

Kobling

NATO har i flere år arbeidet med egne planer for et strategisk rakettforsvar mot langdistanseraketter. Det arbeidet har imidlertid gått svært sakte framover, samtidig som USAs planer for det samme har skutt fart. Det mest sannsynlige scenarioet er nå at NATOs planer blir lagt i skuffen til fordel for de amerikanske.

– Det er mye større sjanse for at man forholder seg til det amerikanske rakettforsvaret, sier Strøm-Erichsen.

Problemet er bare at USAs rakettforsvar, med et radarsystem i Tsjekkia og ti avskjæringsraketter i Polen, ikke vil dekke hele territoriet til NATO-landene. Tyrkia, Hellas, Bulgaria og deler av Romania vil falle utenfor.

Det at noen NATO-land skal være sikret, mens andre ikke er det, er uakseptabelt for de 26 allierte. Sikkerheten er udelelig, lyder slagordet.

Derfor skal alliansen se om den kan sikre det sørøstlige Europa med et taktisk rakettforsvarssystem mot kort- og mellomdistanseraketter. Planleggingen av dette systemet har allerede pågått i flere år, også med norsk støtte.

NORSK I USA: Denne riggen, bygd av en celeber gruppe norske investorer, er en hjørnestein i USAs rakettforsvar.
David Martin