– Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med videre planer for norsk innsats i god tid før utløpet av tremånedersperioden, sa Faremo i sin redegjørelse om den norske deltakelsen i Libya-krigen i Stortinget mandag.

Faremo forventer at NATOs operasjoner etter hvert går over i en ny fase der behovet for kampfly i en luft-til-bakke-rolle vil være mindre enn i dag.

– Det finnes ingen militær løsning på situasjonen i Libya. Den må løses politisk, konstaterte hun.

Faremo presiserer at Norge er et lite land med begrensede militære ressurser og at det ikke kan forventes at innsatsen kan opprettholdes over tid. Hun ville ikke utdype hva Norge eventuelt kan bidra med etter 24. juni.

– Det får vi komme tilbake til, sa hun.

Ingen tidsfrist

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjorde også for situasjonen i Libya i Stortinget mandag. Han slo fast at den norske deltakelsen ikke har noen tidsfrist.

– Det er utviklingen i Libya som først og fremst vil avgjøre hvor lenge de militære operasjonene vil pågå. Det må være bakteppet for å vurdere også Norges videre bidrag, sa Støre.

SVs landsstyre gjentok i helgen partiets støtte til FN-operasjonen i Libya, men vedtok samtidig at de norske kampflyene bør sendes hjem når tremånedersperioden som Norge har forpliktet seg til, er over. Også Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at han håper Norge vil bidra i en annen form etter 24. juni.

Opposisjonspartiene er langt mer kritiske til å sette en slik tidsfrist.

– Sender vi et signal om å trekke flyene ut nå, vil det være en gavepakke til Gaddafi, sa KrFs Line Henriette Hjemdal.

Også Venstres Trine Skei Grande, Frps Morten Høglund og Høyres Ine Eriksen Søreide advarte mot å fatte slike beslutninger nå. Opposisjonen grep også fatt i uttalelser fra SVs statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet, som mener bombingen bør avsluttes så raskt som mulig.

– Det er alvorlig at hun ikke evner å skille sine roller og bidrar til å skape tvil om hva som er Norges holdning, sa Søreide.

– Gaddafi ikke et mål

Faremo mener Gaddafi har mistet all legitimitet, men presiserer at han selv ikke er et legitimt mål for de internasjonale styrkene.

Støre understreket på sin side at en regimeendring ikke er del av Sikkerhetsrådets mandat, og at et nytt styresett følgelig må komme som et resultat av folkelig press i Libya.

– Selv om Gaddafis styrker er vesentlig svekket, ser det ut til at ingen av partene har maktmidler til umiddelbart å vinne en militær seier, sa Støre.

Han viste til at de regimetro styrkene viser en større kampevne enn mange hadde forventet og at opposisjonsstyrkene jevnt over er dårlig organisert og utstyrt.

Til tross for en fastlåst situasjon og økende kritikk mot NATO-operasjonene, mener Støre det ikke fantes noe alternativ til FNs beslutning om å støtte angrep på militære mål i Libya.

– Konsekvensene av å ikke handle kunne ha blitt katastrofale for sivilbefolkningen. Hva ville alternativet ha vært, om vi ikke hadde vist handlekraft, spurte han.

289 bomber

Merkostnadene ved det norske engasjementet i Libya er beregnet til 261 millioner kroner, fastslo Faremo, som la til at det kommer tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.

De seks norske kampflyene har til nå gjennomført 315 oppdrag og sluppet 289 bomber.

– Jeg kan bekrefte at både bevegelige militære kapasiteter som stridsvogner samt faste installasjoner som kommando— og sambandssentraler, våpenlagre og luftvern er tatt ut av norske styrker, sa Faremo, som understreket at Norge har mulighet til å si nei til å delta i spesifikke oppdrag.