«Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar». Slik står å lese i Soria Moria-erklæringen, som Ap, SV og Sp bygger regjeringssamarbeidet på.

Men da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen diskuterte rakettforsvaret med sine NATO-kolleger i Brussel i går, var det ikke mye snakk om skrinlegging.

Tvert imot: Norge ble med på et enstemmig vedtak som peker i stikk motsatt retning. Innen februar neste år skal forsvarsalliansen finne ut hvordan de amerikanske forsvarsplanene, som inkluderer en radar i Tsjekkia og raketter i Polen, kan kobles sammen med NATOs systemer. Tanken er å ta en avgjørelse om eventuell sammenkobling på NATO-toppmøtet i Romania neste vår.

USA hørte ikke

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var etterpå opptatt av å få frem at hun hadde «uttrykt en noe mer kritisk holdning enn de fleste andre» på møtet. Både frykten for at rakettforsvaret skal utløse et nytt atomvåpenkappløp og faren for å forsure forholdet til Russland ble påpekt, ifølge forsvarsministeren.

Det fikk tydeligvis ikke USAs forsvarsminister Robert Gates med seg.

— Det ble ikke reist noen kritikk mot de amerikanske planene fra noen av ministerne som hadde ordet, sa Gates etter møtet. Han la til at dette både gjaldt selve rakettskjoldet og planene for prosjektets fremdrift.

— Og det var ganske mange som tok ordet, sa Gates.

Norge: - Ikke avgjort

Også når det gjelder hva NATO-utredningen vil munne ut i, var den norske virkelighetsoppfatningen ikke helt på linje med NATO-ledelsens.

— NATO og USA kjører to parallelle løp. Målet er å kunne ta en avgjørelse om sammenkobling av systemene i Romania neste år, sa generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer i går. Han har også tidligere talt varmt for en slik løsning.

Anne-Grete Strøm-Erichsen holder derimot hardt på at «vi trenger ikke ta stilling til realitetene ennå», og at ting kan endre seg frem til februar. Saken er langt fra avgjort, ifølge forsvarsministeren.

Men hun innrømmer at det er «mye større sannsynlighet» for at NATO-studien vil anbefale en løsning som bygger på de amerikanske rakettplanene, fremfor en løsning der alliansen selv står for hele systemet.

Alt eller ingenting

Strøm-Erichsen sier det «ikke hjelper om vi setter oss på sidelinjen akkurat nå».

I bunnen av det norske resonnementet ligger en oppfatning om at amerikanerne uansett vil gå videre med rakettplanene. Det gjelder derfor å gjøre det beste ut av situasjonen. Dersom NATO blir med på laget, kan alliansen kanskje også få litt innflytelse, er tanken. I realiteten betyr dette at valget vil stå mellom å delta i og samarbeide med USAs rakettforsvar, eller å si nei til alt. At det siste kan bli løsningen for Norge, vurderes som usannsynlig, all den tid det ellers i NATO synes å være nærmest enstemmig oppslutning om planene.

NATO-bidraget vil i tilfelle være et mindre rakettforsvarssystem, med rekkevidde på inntil 3000 km, som allerede er under utbygging. Dette er tenkt å dekke områder som i dag faller utenom USAs planer: Hellas, Bulgaria, Romania og deler av Tyrkia.

— Det er viktig at vi ikke får en situasjon der enkelte NATO-land får beskyttelse og andre ikke, sier Strøm-Erichsen.

NORGES BIDRAG: BT kunne tidligere i vår avsløre at denne norske plattformen er sentral i USAs planer om rakettforsvar.