Norske selskaper og utslippsvirksomheter kjøpte i fjor i overkant av én million klimakvoter fra fabrikker som produserer kjølegass og adipinsyre. Denne syren brukes blant annet til nylonproduksjon og fører til utslipp av lystgass, som har kraftig klimaeffekt.

En rekke av disse fabrikkene mistenkes for å utnytte smutthull i FNs kvotesystem til å håve inn enorme fortjenester, samtidig som de øker produksjonen av miljøskadelige stoffer. EU forbyr handel med de FN-godkjente kvotene fra slike fabrikker fra 1. mai neste år, et forbud som også vil omfatte norske bedrifter. Den forestående utestengelsen har ført til at markedet det siste året er blitt oversvømt av billige klimakvoter fra de omstridte industriprosjektene.

Billigkvoter

En undersøkelse BT har gjort av de nye tallene for kvotekjøp i 2011, viser at norske selskaper har kjøpt utslippsrettigheter i stor skala fra de kontroversielle prosjektene for å kompensere for fjorårets utslipp av klimagasser. Selv om det har vært et dramatisk prisras på kvoter fra utviklingsland de siste månedene, beløper virksomhetenes samlede kvotekjøp seg trolig til totalt mer enn 100 millioner kroner.

Rundt 600.000 klimakvoter — eller såkalte utslippskreditter - ble kjøpt fra kjølegassfabrikker i u-land. Statoil topper listen her med rundt 450.000 kvoter. Selskapets LNG-fabrikk ved Hammerfest var den største enkeltkjøperen. 31 norske virksomheter kjøpte kvoter fra kjølegassfabrikkene, oversikten inkluderer alt fra Glomma Papp til Mongstad-raffineriet.

Norske bedrifter kjøpte i fjor om lag 437.000 kvoter ble kjøpt fra prosjekter som reduserer utslipp av klimafiendtlig lystgass (N20) fra produksjon av adipinsyre. Statoils andel av disse investeringene var rundt 95 prosent, og ble gjort for å kompensere for utslipp fra selskapets installasjoner på norsk sokkel.

Gullgruver

Kjølegassfabrikkene har vært de reneste gullgruver for eierne. Gjennom produksjonen av kjølegassen HFK-22 dannes et biprodukt, den svært skadelige klimagassen HFK-23. Denne gassen har en klimaeffekt som er 11.700 ganger sterkere enn karbondioksid (CO2). Fabrikkene som destruerer HFK-23 får dermed selge 11.700 kvoter for hvert tonn gass som blir destruert.

Beregninger har vist at inntektene fra dette salget er inntil 78 ganger høyere enn kostnadene ved å destruere gassen. Dette har gitt eierne motiver for å produsere mer kjølegass enn markedet etterspør. På toppen av dette er kjølegassen skadelig for ozonlaget og forbudt i Norge og andre i-land. De aller fleste av disse fabrikkene befinner seg i Kina og India.

Prosjektene er godkjent av et FN-styre som behandler alle søknader om kvotesalg under den såkalte CDM-ordningen. Kvotepliktige bedrifter kan kjøpe slike kreditter for inntil 13 prosent av sine CO2-utslipp. Resten handles gjennom EUs kvotesystem.

Lukrativ lystgass

Forbudet mot mange av lystgass-prosjektene skyldes også at klima- og miljøeffekten er regnet som tvilsom. Lystgass har 310 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2. Det har derfor vært svært lønnsomt for eierne å øke produksjonen av adipinsyre, som brukes til nylonproduksjon. Årsaken er at fabrikkene da får destruere mer av biproduktet lystgass, noe som i sin tur gir lov til å selge klimakvoter.

Mens norske selskaper kjøpte drøyt halvparten av u-landskvotene som blir forbudt i EU neste år, utgjorde andelen kvoter fra vindkraftprosjekter mindre enn to prosent av totalen i fjor. Kreditter fra grønne, fornybare energiprosjekter er ofte dyrere på karbonbørsene. Selskapene kan imidlertid velge å styre unna de omstridte prosjektene ettersom det tilbys egne karbonbørskontrakter der disse kvotene ikke er med.

Hele 84 prosent av utslippskredittene fra u-land som ble brukt på det europeiske markedet i 2011, kommer fra disse prosjekttypene som EUs klimakommissær Connie Hedegaard har sagt «mangler fullstendig miljømessig troverdighet».

OMSTRIDT: Faksimile av oppslag i BT 15. mars i år om norske kjøp av klimakvoter fra omdiskuterte kjølegassfabrikker i utviklingsland.