USA og andre av Norges motstandere i WTO-forhandlingene krever at tollkvotene fastsettes som andel av det årlige forbruket. Norges og G10s forslag innebærer en utvidelse av eksisterende kvoter. For mange matvarer er de eksisterende kvotene svært små, og tilbudet vil derfor i praksis bety lite.

Landbruksminister Terje Riis-Johansen bekrefter overfor Bergens Tidende tilbudet om større kvoter, men legger til:

— Vårt forslag innebærer at kvoteøkningene blir håndterbare for Norge.

— Hva blir effekten og konsekvensene av forslaget, all den tid de eksisterende kvotene er svært lave?

— Når vi velger å bruke eksisterende kvoter som utgangspunkt, mener vi at vi får kvoteøkninger som er håndterbare i det norske markedet som dermed unngår store forstyrrelser.

— Virkningen blir altså begrenset?

— Håndterbar er det motsatte av store forstyrrelser, og det er helt korrekt at det gir en begrenset import. Det sloss vi hardt for nå, sier landbruksminister Riis-Johansen.

Norge kritiseres

Lederen av landbruksforhandlingene i WTO, Crawford Falconer fra New Zealand, langer samtidig ut mot Norge og G10-landenes krav om at inntil 15 prosent av alle landbruksvarer skal defineres som sensitive og beskyttes med høye tollsatser. Han har regnet på konsekvensene for to land og hevder at disse vil klare å skjerme mellom 84 og 88 prosent av alle viktige landbruksvarer mot tollkutt. G10-medlem Japan er det ene landet, ifølge japanske nyhetsmeldinger.

Falconer påpeker dette i et såkalt referansedokument. Han konstaterer at å definere 15 prosent av alle varer som sensitive «kan få innvirkning på mesteparten av handelen med landbruksvarer». Falconer ber WTO-landene om å bidra til å skrinlegge ytterpunktene og starte arbeidet med et kompromiss. Han mener at partene uoffisielt signaliserer vilje til å kompromisse, men at ingen åpent flagger en slik vilje.

Uakseptabelt fra Norge

— Norges og G10-landenes forslag når det gjelder sensitive produkter er helt uakseptabelt, sier talsperson Amy Berry i bistandsorganisasjonen Oxfam til Bergens Tidende.

— Det har potensial til å svekke eller til og med helt ødelegge de mulige positive virkningene av en ny avtale for utviklingslandene. Det er uunngåelig at dette vil inkludere produkter av helt avgjørende betydning for utviklingslandene som sukker og storfekjøtt, sier Berry.

Norge kjemper en beinhard kamp for å definere flest mulig landbruksvarer som sensitive produkter. Et sensitivt produkt vil kunne skjermes for de mest dramatiske tollkuttene. Det blir av den norske regjeringen sett på som like viktig som å unngå et tolltak på 100 prosent.

Antall sensitive produkter måles i prosent av det samlede antall varer som finnes i et lands tolltariffer. I Norge er det definert tollsatser for 1.100 produkter.

USA og G20-landene krever at maksimalt 1 prosent av produktene skal kunne kalles sensitive. EU krever 8 prosent, mens Norge og G10-landene krever 10-15 prosent.

USA mot Norge

USA vil ha betydelige innrømmelser fra de landene som vil ha sensitive produkter. Motytelsen er importkvoter på 10-15 prosent av det samlede forbruket per produkt. Med andre ord; hvis Norge skal få beskytte for eksempel innenlandsk svineproduksjon med høy toll, må det samtidig åpnes for å importere 10-15 prosent av det årlige, innenlandske forbruket til verdensmarkedspriser. Forslaget innebærer også at jo høyere tollsats som beholdes, desto større må importkvoten bli.

— Forslaget bekymrer meg, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen.

Norge og G10-landenes forslag skiller seg i vesentlig grad fra USAs krav. Norge og G10 vil øke eksisterende tollkvoter med mellom 5 og 35 prosent, avhengig av hvor høy eller lav tollsatsen blir. En lav tollsats betyr svekket beskyttelse. Og jo lavere tollsats, desto mindre bør tollkvoten bli, ifølge G10.

Norge og G10 har foreslått et kutt i de høyeste tollsatsene med 45 prosent. Økningen av importkvotene er knyttet til dette. Et sensitivt produkt kan beskyttes ved at tollsatsen ikke kuttes med 45 prosent, men med halvparten av dette. Til gjengjeld sier da Norge ja til å øke den eksisterende tollkvoten med 20 prosent. Skal tollkvotene økes med 35 prosent, må tollkuttet bare være 1/5 av 45 prosent.

Ifølge kilder i Utenriksdepartementet avviser Norge Crawford Falconers regnestykke.

Ødelegger for u-landene

Kontorsjef Ole Klintgaard Larsen i det danske Landbrugsraadet mener at det endelige forhandlingsresultatet i WTO trolig vil ligge i underkant av EUs krav om å få definere 8 prosent av produktene som sensitive. Det kan bety at det ender med en avtale om at et land kan få skjerme 5-7 prosent av de viktigste produktene mot de høyeste tollkuttene, mot at det åpnes for importkvoter.

Direktør Søren E. Frandsen ved matvareøkonomisk institutt på Landbrukshøyskolen i København sier kravene om beskyttelse av sensitive produkter helt kan ødelegge de positive virkningene av en ny WTO-avtale.

— Hvis 2 prosent av landbruksproduktene defineres som sensitive, vil det redusere den potensiell gevinsten av en ny avtale med 75 prosent.

— G10-landenes forslag vil effektivt fjerne gevinsten for alle utviklingsland, sier Frandsen.