I dag vil palestinernes president Mahmoud Abbas be FNs hovedforsamling om å gi Palestina status som observatørstat i FN, uten medlemskap og stemmerett.

Torsdag morgen opplyser Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, at Norge vil stemme for dette forslaget.

— Vi har gitt palestinerne tydelige råd om hvilken type resolusjon vi kan stemme for. Vi mener det er oppfylt, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Aftenposten.no onsdag morgen.

Han viser til at resolusjonsteksten ikke sier noe «tendensiøst om Israel» og står på FN-charteret.

— Når vi er enige i det som står i teksten, mener vi at det er riktig å stemme for. Vi vil ikke stemme taktisk mot noe som vi er for, sier Barth Eide.

Han nevner også at resolusjonen kan styrke palestinernes president Mahmoud Abbas i maktkampen mot Hamas i Gaza. Hamas drev ut Abbas' Fatah-parti fra Gaza i 2007.

Frykter ikke reaksjoner

— Situasjonen i regionen etter Gaza-krigen gir en risiko for at moderate krefter kan komme til kort mot Hamas-linjen, sier Barth Eide.

- Hamas er imot en tostatsløsning med Israel. Kan dette bidra til å øke splittelsen mellom Fatah og Hamas?

— Vel, nå sa Hamas igår at de støtter utspillet. Det er et samlet Palestina som står bak, selv om alle vet at det er selvstyremyndighetene som står bak initiativet, sier Barth Eide.

- Israel har sagt de vil stanse utbetalingen av skatt som blir krevd inn på vegne av palestinerne. Hvordan skal man unngå at selvstyremyndighetene blir straffet økonomisk?

— Det er to ting å si om dette. Det er klart ikke lov. Det er palestinernes penger. Det er skatter og avgifter som man samler inn på vegne av palestinerne. Det er en form for tyveri å holde dem tilbake. Så vil jeg si at selv om det er klart at Israel er skeptisk, er de også skeptiske til å isolere Abbas enda mer.

- Føler du deg trygg på at Norges forhold til Israel ikke blir skadelidende?

— Jeg tror forholdet tåler dette. Det er en kjent uenighet. Vi tar et valg, og det er ja. Vi mener at dette også er bra for Israel i det lange løp

Støttes trolig av 150 land

Det samme vil trolig rundt 150 andre medlemsstater gjøre, av FNs totalt 193 medlemsstater. 131 av statene har tidligere formelt anerkjent Palestina som en egen stat.

— Dette gjør vi både på grunnlag av et meget langt engasjement for å få til en palestinsk stat, men også fordi vi kjenner den endelige teksten som nå blir lagt fram, sier Eide til NRK.

NEW YORK: Palestinernes president Mahmoud Abbas ankom FNs hovedkvarter i New York tirsdag.
SCANPIX

Eide sier videre til NRK at Abbas' forslag er «en balansert og fornuftig tekst», og at forslaget oppfyller kriteriene Norge har satt for å kunne stemme for forslaget.

FNs hovedforsamling vedtok alt i 1974 at Palestina skulle ha observatørstatus, men ikke som stat.

Det palestinske nasjonalrådet (PNC) proklamerte staten Palestina i 1988 og PLO-leder Yasser Arafat fikk tittelen Palestinas president. FNs hovedforsamling vedtok samme år en resolusjon som anerkjenner proklamasjonen av staten Palestina.

Israel advarer Norge

I fjor forsøkte palestinerne om å få innvilget fullt medlemsskap i FN, men sikkerhetsrådet truet med å legge ned veto mot forslaget, som dermed falt.

Tidligere har Israels Oslo-ambassadør Naim Araidi rettet en klar advarsel til Norge mot å støtte palestinernes ønske:

— Resultatet vil bli katastrofalt. Hvis palestinerne og nordmennene ikke lenger føler seg forpliktet til Oslo-avtalen, betyr det Oslo-avtalens død, sier han i et intervju med NTB tidligere denne uken.

Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ja er et viktig skritt på vei mot en fri, palestinsk stat.

— Det er utrolig viktig for et innestengt folk å bli sett, og bli anerkjent. Dette handler om rettigheter, i en situasjon der palestinernes rettigheter blir systematisk Valen. Han mener videre at dette vil være et kraftfullt signal til Israel om å jobbe for en fredelig løsning basert på forhandlinger.

KrFs Dagfinn Høybråten sier derimot at tiden ikke er inne for en anerkjennelse av palestinerne i FN.

— Palestinerne fremstår om mulig mer splittet enn noen gang etter Gaza-krigen. En anerkjennelse må bygge på en fremforhandlet fredsløsning mellom partene. Derfor burde man nå heller legge press på dem til å komme tilbake til forhandlingsbordet istedenfor å gi en status i FN som i verste fall kan splitte FN og svekke FNs slagkraft, sier Høybråten til NTB.