Det er ikke meningen at de norske soldatene i Irak skal i direkte kamp med styrker fra Den islamske staten (IS). De skal i stedet bistå med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker, sier Solberg på en pressekonferanse torsdag om Norges bidrag i innsatsen mot IS.

— Kan ikke sitte og se på at dette fortsetter

— Vi tar sikte på å delta ved et treningssenter i Erbil, samt med rådgivning og støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området. Vi vil i begge tilfeller samarbeide tett med andre allierte bidragsytere. Formålet med bidraget er å styrke Iraks evne til å ivareta landets egen sikkerhet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), som sammen med utenriksminister Børge Brende (H) også deltok på pressekonferansen.

Statsministeren understreker at Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp, og at FN har kommet med flere appeller om slike bidrag.

— Vi har alle latt oss sjokkere av bildene og skildringene av menneskelige lidelser forårsaket av IS. Vi kan ikke sitte og se på at disse fortsetter, sa Solberg og la til at vi har et ansvar for å bidra til at islamistgruppens verdier og holdninger ikke sprer seg.

— Militære virkemidler er også nødvendig for å hindre deres fremmarsj.

AP og KRF støtter intervensjon

Arbeiderpartiet og KRF stiller seg bak forslaget.

— Beslutningen er klart innenfor folkerettens rammer. Sivilbefolkningen har åpenbart et behov for beskyttelse, og det irakiske folk har selv bedt det internasjonale samfunnet bidra i kampen mot ISIL, sier leder Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortingets utenrikskomité.

Hun mener situasjonen for sivilbefolkningen i Irak hadde vært enda verre om ikke USA hadde intervenert.

- Det vanskeligste vi gjør som politikere

KRF-leder Knut Arild Hareide uttaler at avgjørelsen har vært krevende, men at også KRF vil støtte regjeringens Irak-beslutning.

– Det å ta slike virkemidler i bruk er det vanskeligste vi gjør som politikere, og absolutt siste utvei, sier Hareide.

Avgjørende for KrFs ja er at beslutningen ikke bryter med folkeretten, og at regjeringen har en «helhetlig tilnærming som også omfatter humanitær bistand».

– Et militært bidrag fra Vesten er ønsket av en samlet region. Rundt 50 land deltar. Situasjonen er en helt annen enn for elleve år siden.

Hareide ser problematiske sider ved engasjementet i Afghanistan også, men KrF gir regjeringen tilslutning også på dette punktet.

– Det er ikke uproblematisk å trekke seg ut på kort tid heller, sier han.

SV og SP sier nei

Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter derimot ikke et militært bidrag.

– Norge bør heller bidra humanitært, sier Navarsete til NTB etter at Stortingets utvidede utenrikskomité torsdag ettermiddag ble orientert av regjeringen om Norges innsats i Irak.

– Hva er det vi kan bidra med som ikke USA har klart på elleve år, spør hun.

Navarsete frykter at et militært bidrag fra Vestens side vil styrke IS og bidra til økt rekruttering til opprørsgruppen. Hun gleder seg imidlertid over at regjeringen må komme til Stortinget for å redegjøre for sin beslutning, hvilket åpner for debatt om spørsmålet i nasjonalforsamlingen.

– Jeg er sterkt skeptisk til forestillingen om at en USA-ledet aksjon vil føre til stabilitet eller nedkjempelse av ISIL, uttaler SV-leder Audun Lysbakken.